Slaget i Estenstadmarka

Tekst: Isak Brønseth, André Torvestad

På en liten tur oppe i marka en torsdag ettermiddag møter vi flere lystige skigåere. Det er nydelig vær, og natten i forkant har til og med bydd på ny snø i løypene. Vi kommer imidlertid ikke særlig lenger enn 15 meter inn i løypa mot Estenstadhytta før vi får merke den pågående konflikten. På flere av lyktestolpene henger plakater med «NEI TIL ASFALTERTE RULLESKILØYPER I MARKA VÅR». Et klart budskap.

Det er flere argumenter mot anlegget enn for mener denne debatanten.

Under står det: «Vet du at det planlegges 2-3 km med asfalterte rulleskiløyper, med minst 3m bredde i dette området? Sånn vil vi ikke ha det her». Alle vi støter på er stort sett imøtekommende og stopper gjerne når vi ønsker å stille noen enkle spørsmål. Imidlertid har svært få av dem gjort seg opp en mening om et eventuelt næranlegg og markas framtid. Det er før vi tilfeldigvis møter tidligere utbyggingsleder i Granåsen, Øyvind Larsen.

– Jeg har brukt marka i 37 av mine 43 år. Jeg er jeger og digger fjellet, sier han.

NTNUI støtter bygging av anlegg i Estenstadmarka.

På spørsmål om han er positiv til et nytt anlegg er han sikker i sin sak:

– Ja. Idretten trenger et anlegg på denne siden av byen også. I Granåsen var vi gjennom akkurat det samme. Folk tror at vi bare lager motorvei og ødelegger. For mange skal alt være så forbaska svart/hvitt. Det er greit å være for eller mot noe som dette, men mange overdriver. Dette betyr lite i forhold til for eksempel koronavirus og andre ting.

Polarisert debatt

Avtroppende leder for NTNUI langrenn, Jørund Vala, skrev i et innlegg til Under Dusken at også de støtter planene om skianlegg i Estenstadmarka. De ser på det som viktig for å ivareta langrennssporten og håper et anlegg vil gi flere studenter muligheten til å drive med idrett. I ryggen har Vala syv lokale idrettsklubber og facebookgruppa «vi som vil ha næranlegg med rulleskiløype og samtidig ta godt vare på marka».

God håndhygiene er sexy. Vask hendene godt folkens.

I forkant av Valas innlegg skrev geografi-student Kristoffer Stålby et innlegg på Dusken.no om at NTNUI er «blant flere skiklubber som vil asfaltere områder i Estenstadmarka». Han er spesielt bekymret for klimaaspektet i saken, en bekymring som også deles av flere i facebookgruppa «vi som vil beholde turområdet ved Fuglmyra/ Steintrøa slik det er». Kultur-, nærings og idrettsdirektør i Trondheim kommune, Ola By Rise, sier at ingenting er bestemt enda og at de vil ha åpenhet rundt eventuelle planlegginger. Skiklubbene tror motparten har misforstått omfanget av anlegget.

Viktig med tilhørighet i nærområdet

Oddbjørn Bruland er professor ved institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU og leder for Strindheim IL Ski. Han mener at realiseringen av et nytt anlegg øst i Trondheim vil være svært viktig for skiidrettens framtid i byen.

Les også: Lover økonomisk støtte til studenter.

– Det tar en halvtime til en time å komme seg til Granåsen fra østsiden av byen. Vi tror dette er en hemning for at mange starter med skiidrett, sier Bruland.

Han er også opptatt av at klubbene på østsiden av byen skal ha en naturlig møteplass, slik at det kan bygges et fellesskap i området. Dette mener han vil både øke rekrutteringen og gi ungdommen en mulighet til å holde på lenger.

– Vi ser på hvordan Byaasen Skiklub har det, som er tydelige på at et anlegg betyr mye. De er den største klubben i landet nå, sier Bruland.

Konsekvensene vil være at den samme trenden forsetter, mener han. Noen ganger får de store grupper, mens andre ganger mister de hele årskull. Det er stor variasjon i hvor mye av rekrutteringen som går bra. Mye av dette kommer som et resultat av mangel på tilhørighet, tror Bruland.

– Vi hører ikke til noen plass, sier han med et sukk.

Han er tydelig på at det blir en gedigen skuffelse dersom dette ikke blir en realitet denne gangen. Det var et prosjekt som var forsøkt tidligere, men aldri med et så bra grunnlag som nå. Han tror de fleste som uttaler seg i media ikke vet hvordan anlegget vil se ut, og at de forestiller seg noe som ligner på Granåsen.

Les også: Klimadebatten er en polarisert debatt.

Dette avviser han, og synes det er leit å lese om hvordan noen fremstiller prosjektet.

– Vi blir litt deprimerte når de som ikke er enige med oss er så høylytte. Slik som forholdene er for skiidretten nå, blir rekruttering svært vanskelig. Enkelte sesonger mister vi hele årskull på grunn av dårlige snøforhold, sier Bruland.

Motreaksjonene har kommet fra flere hold. Argumentene går i hovedsak på natur og miljø og konsekvenser for de som ferdes i området. Bruland mener skiklubbene har prøvd å samarbeide med ulike interessegrupper om anlegget.

– Så tidlig som i 2013 tok vi kontakt med foreningen Strindamarka Vel. Da var de nære på å signere en avtale med oss, men så sluttet lederen deres, og saken ble tydeligvis ikke tatt videre til det nye styret, siden de hevder at de ikke er blitt involvert, fortsetter Bruland.

Dårlig informasjonsflyt

Året etter, i 2014, ble Harald Norem ny leder for Strindamarka Vel. Han hørte ingenting om planene før han i høst ble kontaktet av facebookgruppa «Vi som vil beholde turområdet ved Fuglmyra/ Steintrøa slik det er», som i skrivende stund har 2799 medlemmer. De er kritiske til at verken klubbene eller kommunen har kontaktet dem de siste seks årene, og stiller spørsmål ved den generelle informasjonsflyten i saken.

Les også: Nordmenn trues med bank i kommentarfelt.

– Mye av motstanden de har møtt er nok et resultat av dårlig informasjon til offentligheten, tror Norem.

Norem forteller at de ikke har slått seg helt vrange i saken, men har kommet med en uttalelse til kommunen om hva de mener er et passende kompromiss.

– Vi mener det må være mulig å få til et nærskiområde, men uten å krysse dagens lysløype. Vi mener også det er feil å asfaltere deler av løypene, sier Norem.

Han råder idrettslagene og kommunen til å være tydeligere på hva som er planen for området. Han reagerer på at kommunen bare kommer med små biter av informasjon hele tiden, istedenfor å komme med alt av planer samtidig. Dette mener han vitner om en uredelig behandling av saken.

Er det dette skattepenga mine går til?

Prospektet sier at prisen på anlegget totalt kan ligge på i overkant av 44 millioner kroner. Et uunngåelig spørsmål blir da hvem som skal betale for dette. Ola By Rise sier at kommunen i utgangspunktet ikke ønsker å bla opp.

Fikk du med deg denne? Studenter tilbyr hjelp til folk i karantene.

– Klubbene vil at kommunen skal betale, men det heter seg i vedtaket at idretten skal betale. Jeg er ikke sikker på om klubbene som har satt dette i gang er enige om hvem, sier Rise.

Bruland i Strindheim Ski sier de ikke vil gi seg i søken etter kommunal støtte med det første. I tillegg har han håp for at mange vil bidra med et tradisjonsrikt norskt fenomen; dugnad.

– Det er flere forskjellige ordninger for å finansiere dette. Det siste er at skiforbundet skal bidra med støtte. Vi kan også bidra, men kommer fortsatt til å vende oss mot kommunen og sponsorer. Det kommer også til å bli masse dugnad der det lar seg gjøre.

Bit for bit av naturen

Naturvernforbundet i Trondheim er bekymret for hvordan planene vil påvirke mangfoldet i området. De peker på rapporten fra Det Internasjonale Naturpanelet (IPBES) fra 2019, som slår fast at tapet av naturmangfold er økende og vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker over hele verden. IPBES har også rangert endret arealbruk som den største trusselen mot naturens artsmangfold, over overutnyttelse av naturens ressurser og klimaendringer.

Les også: Gir tilgang til artikler gratis.

Leder i Naturvernforbundet i Trondheim, Gaute Dahl, er bekymret for hvordan vi argumenter i slike situasjoner.

– Dette er et typisk dilemma som dukker opp når man «bare» skal ta en bit av naturen. Man tar bit for bit og byen fortsetter å ese ut, sier Dahl.

Han synes det er kjedelig å være den som sier nei til slike prosjekter, siden han absolutt ser nytteverdien i et slikt anlegg. Det er likevel viktig å ta vare på naturen, da slike prosjekter dukker opp hele tiden. Han slår også et slag for den «vanlige» naturen.

I saker som dette stilles det ofte spørsmål om det er noen spesielle forhold som taler mot utbyggingen i områder som Strindamarka. Det er lett å glemme at det også er viktig å ta vare på den helt alminnelige naturen, minner Dahl om. Dette er hjemmet til dyr som frosker, insekter og fugler, dyr som ikke nødvendigvis kan flytte seg. Dersom man bare skal ta vare på spesiell natur blir det ikke mye natur igjen.

Les også: Musikkbransjens kriseplan er på nett, men er kanskje ikke nok.

– Når jeg tenker tilbake husker jeg at det var så mye insekter at vi ofte måtte vaske bilruta når vi var ute og kjørte. Dette kan jeg ikke huske å ha gjort de siste 15 årene, sier han.

Dahl peker også på naturen er et viktig karbonlager. Når vi mennesker graver grøfter og asfalterer veier i skogen slippes det ut store mengder CO2 som tidligere har vært lagret i jord og planter. Forholdene i skogbunnen påvirkes også, slik at karbon i jorden brytes ned og blir til CO2. Han påpeker at i et fremtidsperspektiv vil vi få store problemer når vi hogger ned skog, da det tar mange år før en eventuell ny skog tar opp like mye CO2 som lå lagret.

– Selv en lokal sak som dette vil gi betydelige klimautslipp, poengterer Dahl.

Avslutningsvis kommer han også med noen tanker rundt hvordan skisporten har utviklet seg.

– Ski var jo opprinnelig et hjelpemiddel, så det er interessant å se hvordan det har utviklet seg. Med så spesialiserte ski som vi har i dag må vi visst asfaltere og preparere med maskiner og snøkanoner for å kunne stå på ski, sier han avsluttingsvis.