Tradisjonsrik tikamp på Øya

Det hersker en noe useriøs stemning på Øya lørdags formiddag i det startskuddet smeller for mennenes løp i 110 meter hekk, og blide funksjonærer tar tiden på løperne. Det går i både tradisjonelle teknikker og gøyale hopp over hekkene, som må rettes opp igjen etterpå. En av dem som er travelt opptatt med å passe på at alt går ordentlig for seg er arrangementansvarlig Anniken Amos Ruud.

– De fleste av deltakerne har ikke vært med før. Dette er et arrangement for folk som ikke er redde for å dumme seg ut. Om man ikke har trent til tikampen, er det underholdende å se på, sier hun.

Ti øvelser på to dager

Tikamp regnes som friidrettens mest fysisk og teknisk krevende øvelse. Utøverne konkurrer i ti varierte øvelser i løpet av kun to dager. Det er alt fra diskos til 1500 m løp og i år var det 40 studenter som tok utfordringen.

NTNUI friidrett inviterte til mangekamp under mottoet "Det er feigt å trene til Tikampen". Arrangementet er med andre ord en årlig begivenhet der det legges til rette for at alle som vil kan få prøve seg, uavhengig av ferdighetsnivå.

Variert moro

Deltakerene heier hverandre gjennom de mest spennende øvelsene, og applausen er stor da Kristine O. Gran hopper 190 centimeter høyt i stavsprang. Hun deltar i kvinnenes mosjonsklasse der Gudrun Ilstad til slutt strakk av med seieren.Helgens høyeste poengsum, 4463 poeng, gikk til Martin Wohlwend i herrer mosjon.

I eliteklassene var det flere som var ute av sitt rette element, blant dem Stine Dombu som til vanlig driver med løp, men presterte å vinne i sjukam.

– Det var utfordrende å angripe listen i høydehopp. Jeg løper egentlig 200 og 400 meter, men jeg prøver noe nytt for moro skyld, sier hun.

Deltar for femtende gang

Årets vinner i herrer elite, Geir Arne Kjønstad, gjennomfører NTNUIs tikamp for femtende gang.

– Jeg er med fordi det er fint å få målt seg i mange øvelser på kun to dager, sier han.

Han har deltatt stort sett hvert år siden han studerte fysikk og matematikk ved NTH i 89. I dag jobber han som lærer ved Charlottenlunden videregående skole. Selv etter alle disse årene, erkjenner han at den årlige tikampen har blitt en tradisjon det er vanskelig å gi slipp på.

– Jeg kommer til å fortsette og være med, om de så må bære meg over hekkene, sier han.