Statsbudsjettet 2025 oppsummert – NTNU skuffet
Regjeringens forslag til statsbudsjett er skuffende for studenter og høyere utdanning. NTNU må fortsette med innsparinger og nedbemanning, fastslår rektor Tor Grande.
Klokken ti i formiddag ble regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2025 lagt frem av finansministeren. Kort oppsummert innebærer det kutt i bevilgninger til universiteter og høyskoler, ingen realøkning i studiestøtten og sannsynligvis et gebyr for å få ta opp tidligere beståtte eksamener. Forslaget gjennomgås i løpet av oktober og november, før det vedtas i desember og trer i kraft fra 1. januar 2025.
Gebyr for å gjenta bestått eksamen
Regjeringen legger opp til at universiteter og høyskoler skal kunne ta et gebyr fra studentene for å kunne ta opp tidligere beståtte eksamener. Dette legger de frem med en ambisjon om å oppnå høyere gjennomstrømming i høyere utdanning.
Med dette forslaget følger også en reduksjon i bevilgninger til universiteter og høyskoler på 22 millioner, som de anslår er et rimelig tall på potensielle inntekter fra et slikt gebyr. Denne øremerkede reduseringen i bevilgningen foreslås som et tydelig insentiv til at gebyret innføres ved utdanningsinstitusjonene.
Marit Reitan, prorektor for utdanning ved NTNU uttaler at NTNU er skeptisk til forslaget, som regjeringen mener kan være et tiltak for å øke gjennomføringsgraden og gjennomstrømmingen i høyere utdanning.
– Ved NTNU stiller vi spørsmålstegn ved i hvor stor grad et slikt virkemiddel vil være treffsikkert, sier hun.
Reitan mener det må gjennomføres en grundig analyse av om dette er et ønskelig og formålstjenlig tiltak ut fra NTNUs og studentenes perspektiv, men er i utgangspunktet i tvil om at det vil være et positivt steg:
– Vi mener uansett at en slik ordning vil medføre betydelige administrative kostnader.
Økning i studiestøtte tilnærmet lik prisøkning
Studiestøtten foreslås økt med 2,9 prosent for studieåret 25/26. Dette er en nedgang sammenlignet med i fjor da de fleste satsene ble økt med 3,8 prosent. Konsumprisindeksen, som beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester, steg med 2,6 prosent fra august 2023 til august 2024. Dersom prisveksten holder seg stabil vil dermed økningen i studiestøtten akkurat dekke prisveksten.
Det foreslås ingen tiltak for å kompensere for den svake kronen i støtten til høyere utdanning utenfor Norge. I en undersøkelse gjort av SSB svarer 56 prosent av studenter at de opplever den økonomiske belastningen som et svært stort hinder for et utvekslingsopphold. For utenlandsstudenter er det 40% av de første 80 000 kr av skolepengene som blir til stipend.
– Dette er ikke tiden for å ignorere studenter, sier president i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), Øyvind Bryhn Pettersen.
Han mener dyrtiden rammer en allerede sårbar økonomi, og at studenter i utlandet har opplevd at verdien av studiestøtten synker i takt med kronekursen:
– Det er tydeligere enn noen gang at studiestøtten er for lav, og at studier i utlandet ikke er en reell mulighet for alle.
LES OGSÅ: Vil ha våpen-fritak for studentane
Bevilgningene til universiteter og høyskoler kuttes
Regjeringen foreslår et kutt i bevilgningene til universiteter og høyskoler på 633 millioner kroner. Inflasjonsjustert betyr det at bevilgningene vil ligge 0,2 prosent høyere enn de gjorde i 2019, før pandemien.
Dette representerer likevel en realnedgang for universitetene og høyskolene som har benyttet ekstraordinære pandemitiltakene til å bedre tilbudene for studenter. Til NTNU spesifikt bevilger regjeringen 8,2 milliarder kroner, som i lys av prisvekst er en realnedgang på 0,5 prosent.
Det fremlagte statsbudsjettet foreslår også å bevilge 24,3 millioner kroner over statsbudsjettet til å finansiere 325 nye studieplasser innen medisin, veterinærmedisin, IKT og arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning. Av disse vil NTNU få 15 nye studieplasser i medisin og 20 nye studieplasser innen IKT.
NTNU skuffet
I en pressemelding sier NTNU at de er skuffet over statsbudsjettet slik det foreligger. Rektor Tor Grande fastslår at kuttene i bevilgning vil føre til den dramatiske konsekvensen at NTNU må fortsette med innsparinger og nedbemanninger.
– I en tid der Norge trenger å satse på kunnskap og kompetanse, velger dessverre regjeringen i realiteten å levere et svakt budsjett for sektoren. Det svekker vår mulighet til å bidra til omstilling, fastslår Tor Grande.
Rektoren legger til at NTNU er tilfreds med å få 15 nye studieplasser i medisin og 20 nye studieplasser innen IKT. Han mener det likevel ikke veier opp for totalbildet for universitetet sett under ett.
Matematikksenteret ved NTNU styrkes
Et lyspunkt i statsbudsjettet er at bevilgningen til Matematikksenteret NTNU foreslås styrket med seks millioner kroner. Matematikksenteret skal blant annet bidra med å utvikle materiell og opplegg som lærere kan bruke for å gjøre undervisningen i matematikk mer praktisk og relevant.
På sine hjemmesider skriver Matematikksenteret at bevilgningen vil gi økt kapasitet til å utvikle nye ressurser, arbeidsmåter og undervisningsmetoder som gjør undervisningen mer motiverende og relevant for både elever og lærere.
LES OGSÅ: Noen kommer godt ut av at ting er dyrt; det er ikke oss
