Studentberedskap 101

Tidligere i år stod det i store bokstaver i VG at man burde holde seg inne da «Ingunn» skulle herje ute. I en konkurrerende studentavis kunne det virke som nyheten ikke hadde kommet studentene for øret, og det lå en nonsjalant positiv tone over hele linjen. Kriseberedskap var ikke klart hos de fleste; hadde vi ikke fokus på prepping? 

Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) beskriver egenberedskap som forberedt materiell og kunnskap man bør ha for å dekke grunnleggende behov i minst tre døgn ved en eventuell hendelse eller krisesituasjon. Dette er en anbefaling som gjelder alle samfunnsgrupper til enhver tid, også studenter. 

En undersøkelse fra 2022 laget for DSB viser imidlertid at unge byboere skårer dårligst når det kommer til egenberedskap. Majoriteten av studenter faller fort under denne kategorien, og i underkant av 20 prosent av Trondheims befolkning er nettopp studenter.

Mat er ikke førsteprioritet 

– Tank med vann, fyrstikker, hermetikk og havregryn er vel ting man bør ha, men jeg bor i kollektiv nå og har ikke plass til å lagre det. 

Det sier psykologistudent Elise Rokne Kålen, sammen med medstudentene Solveig Berget og Ada Leivestad Mork. De viser til at de har kjennskap til anbefalingen, men tror lite plass er hindringen for mange studenter. Selv har studentene ikke tenkt så mye over beredskapen. Mork ler og presiserer heller viktigheten av fungerende teknologi for dagens unge. 

– Da strømmen gikk for litt siden, tenkte jeg først på om vi hadde powerbank og hadde ikke mat som førsteprioritet, selv om man kanskje burde det, sier Mork. 

Berget legger til at en vanemessig optimisme over å bo i et trygt land kan føre til at man ikke prepper. 

– Man tenker vel at det sikkert går bra uansett, sier hun.

David Bashir og Teo Marø, som også studerer psykologi ved NTNU, har heller ikke så mye kunnskap om egenberedskap, men kjenner seg igjen i optimismen til jentegjengen. 

– Jeg tror få studenter prepper, fordi det er så dyrt, men også fordi det er så sjelden man får behov for sånne ting her i Norge, sier Marø. 

LES OGSÅ:  Du vil ikke tro hvordan du kan redde disse søtnosene

«Putin-lageret» 

Noen studenter er derimot mer forberedt. Bachelorstudent Marthe Skogvoll er én av disse, men ser at hun kanskje ikke er et helt ordinært eksempel på en student. 

– Jeg er nok mer voksen enn andre studenter. Jeg har barn og derfor laget et lager. Ungene kaller det for «Putinlageret», sier hun lattermildt. 

Egenberedskapen hadde blitt tatt opp som et tema i en samtale hun hadde med andre studenter, og de aller fleste fulgte ikke anbefalingen. Hun presiserer derimot at plass er viktig faktor.

– Hvor skal man lagre ni liter vann per person liksom? 

Medstudent Marie Haugerud Bredesen nikker bekreftende og viser til at hennes husstand ikke har tenkt over egenberedskap nettopp fordi de ikke har så god plass og økonomi. De prioriterer heller innkjøp av dagligdagse nødvendigheter. 

– Jeg tror ikke prepping er det første man tenker over som student, uttaler hun.

Trangt – i både økonomien og boligen 

Pedagogikkstudentene Lisa Marie Schieldrop og Selma Briså Sjølund kommer begge fra familier som har kriseberedskap, spesielt opprettet etter at krig blusset opp i Europa. De ser likevel begrensninger for å ordne et slikt lager i eget studenthjem. 

– Verken plass eller økonomi strekker til for å kunne ha beredskapslager til flere dager. Man har derimot alltid noen tørrvarer liggende, men prepping er ikke hovedsakelig årsaken til at jeg har det, uttaler Schieldrop. 

Hun tror også mange studenter kjenner seg igjen i deres situasjon. I tillegg nevner hun at mindre informasjonsflyt om temaet kan være en medvirkende årsak. 

– Prepping er ikke i så stor grad på dagsordenen nå, så jeg tror ikke så mange studenter gjør det. På Fagland sitter Anna Elida Hoff og Sofie Fagerbakk Klepp som begge studerer tegnspråktolking. 

På spørsmålet om de kjenner til den anbefalte egenberedskapen, er det et par ting de anser som essensielt. 

– Jeg hadde personlig ikke hatt plass til et eventuelt lager, men powerbank er viktig å ha, uttaler Klepp. 

Tematisk passende nok har Klepp «Doomsday» skrevet på hettegenseren. 

– Og medisiner, legger Hoff til.

11. september 2001 

Sosiolog, forsker og professor Stian Antonsen i sikkerhetsledelse ved NTNU skjønner studentenes situasjon godt. 

– All erfaring vi har, tilsier jo at vi ikke får bruk for egenberedskapen. Samtidig er nok unge i dag mer vant til at det meste man trenger er tilgjengelig når man trenger det. 

Antonsen forteller at det ikke er så mange år siden han for alvor begynte med sitt eget beredskapslager, selv om interessen for samfunnssikkerhet går langt tilbake i tid. Vi møter ham på campus ved NTNU hvor han for tiden er ansatt som professor. Han mimrer tilbake til fortiden som student. 

– Jeg ble først interessert i emnet i forbindelse med terroren i World Trade Center 11. september 2001. Min daværende foreleser strøk alt på agendaen og satte sikkerhetsforskning på pensum. Det var først da jeg oppdaget at det var et eget fagfelt. 

Antonsen husker det som en ny epoke for sosiologien. Studentene fikk inntrykk av at verden nå forandret seg, og at de som sosiologer måtte se på hva dette betydde. Han er i dag emneansvarlig i emnet Risikovurdering, samfunnssikkerhet og kritisk infrastruktur ved NTNU.

– Funker ikke gaffa, er det sårbart i utgangspunktet 

Professoren virker nesten litt ivrig etter å teste ut beredskapslageret. Han forteller engasjert om et nylig strømbrudd under en storm som var spådd å vare en stund. 

– Jeg tenkte «endelig!», løp ned i kjelleren og hentet frem lommelykt, Uno, Real turmat av ymse slag og var klar som et egg. 

Til Antonsens skuffelse gikk det under én time før strømmen kom tilbake og tok med seg kumbaya-stemning. Familien rakk ikke engang å fullføre runden med Uno. På den andre siden presiserer han at det er godt å vite at infrastrukturen fungerer. 

– Det er ikke noen grunn til å tenke at Norge ikke er et trygt samfunn –  all erfaring tilsier jo at systemene er gode. Jeg tror dette var det lengste strømbruddet jeg har opplevd siden jeg var barn. 

Han forteller videre at selv om han er evig optimist, har han likevel kjelleren full av hermetikk, vann og nyanskaffede jodtabletter. Antonsen presiserer at på tross av at det ikke er en overhengende fare, er det fortsatt relevant nok til at man tar det innover seg. 

– Jeg har nok det myndighetene anbefaler av egenberedskap, i tillegg til store mengder gaffateip. Det er altså verdens mest fleksible verktøy, sånn skikkelig McGyver-opplegg. Det man ikke kan fikse med gaffateip, er sårbart i utgangspunktet, sier han humoristisk. 

Professoren gir inntrykk av at det har gått litt sport i preppingen, men at han likevel ikke gjør det vanskeligere eller mer kostbart enn det trenger å være. Han er opptatt av å benytte utstyr han har fra før og å bruke ting i flere sammenhenger. Universalitet er et stikkord når det gjelder utstyr, men også når det kommer til matlager. 

– Jeg har et fanatisk forhold til hermetiske tomater. Man kan altså lage så mange ulike retter, så lenge man har noe å varme opp med.

Demografiske faktorer 

Det er imidlertid ikke alle som har en stor kjeller å lagre varer i. Demografiske faktorer som bosted, inntekt og fellesskap ser ut til å påvirke, i tillegg til bevissthet. 

– Sårbarhet er veldig ujevnt fordelt i en befolkning. Egenberedskap krever plass og vedlikehold, og det koster penger. 

Han skiller grovt mellom to typer sårbarhet, hvor den ene omhandler det materielle behovet og den andre den sosiale sårbarheten i et samfunn. Han trekker frem covid-19-pandemien som eksempel. 

– Pandemien var en stresstest på hva samfunnet tåler. Man fikk også litt innblikk i den sosiale sårbarheten,  som synliggjorde seg som et resultat av manglende nettverk og alt det medbringer. 

Antonsen legger til at det likevel ikke er «hver mann for seg selv» ved en eventuell krisesituasjon, men viser til flymetaforen om å ta på egen maske først, før man hjelper andre. 

– Det er en grunn til at vi har en lang historie med å være i flokk; man er sterkere sammen. Det handler derimot om en bevissthet rundt det å klare seg selv, så de aller mest sårbare kan få hjelp først.

En balansegang mellom forberedelse og frykt 

Antonsen nevner tendenser som geopolitisk uro, pandemier, klimaendringer og ekstremvær som risikofaktorer i dagens samfunn. 

– Det er altså en variert meny av elendighet, og kanskje derfor klokt å stille seg spørsmålet om beredskap. Generelle ressurser som vann og varme må du ha uansett.

Selv om Antonsen påpeker at det er mange måter å være sårbar på i dag, mener han det er en viktig balansegang mellom forberedelse og frykt. Han kommer med noen tips. 

– Det kan være lurt å tenke over det man bruker i det daglige. Ta litt mer høyde for ting, uten at man skal gå rundt å være redd av den grunn. 

Han legger til at komponenter i egenberedskap typisk inngår i et studentforhold likevel. Knekkebrød, havregryn og hermetikk trekkes frem som gode eksempler. På DSB sin side sikkerhverdag.no kan man lese mer om sikkerhet i hverdagen, inkludert egenberedskap.

LES OGSÅ:  – 110 år med tradisjoner står i fare