Studenter sier at NTNU er eurosentrisk

Studentene kritiserer studieretninger som sosiologi, statsvitenskap, historie og filosofi for urettferdig og mangelfull representasjon i pensum. De mener fokuset på Europa gjør dem til dårligere akademikere og mindre rustet til å møte arbeidslivet. 

Shams Jabari er nå ferdig med en bachelor i sosiologi, men hun har vært borti alt fra statsvitenskap og sosialantropologi til litteratur og kultur. Jabari er ikke imponert over NTNU sin faglige bredde. 

– Min opplevelse har alltid vært at det er ekstremt eurosentrert. Hvite menn før i tiden og nå. Pensum handler om dem og deres idéer. 

Jabari begynte opprinnelig på statsvitenskap, men endte opp med å bytte til sosiologi på grunn av eurosentrisme. Fokuset har vært på USA og Europa, med små innslag av resten av verden. 

– Man hadde temaer som handlet om andre deler av verden, men det var lite. Vi hadde én forelesning om post kolonialisme med noen ikkehvite sosiologer og akademikere. Det føltes dessverre veldig overfladisk og forhastet, og det var heller ikke en del av eksamen, forklarer hun. 

– Ikke en fullkommen fortelling 

Håkon Eriksen går tredjeåret på lektorstudiet i historie og engelsk, og er heller ikke imponert over NTNUs faglige bredde. 

Han viser oss en liste med pensumet fra førsteåret sitt. 

– De har nok tenkt at du skal få så mye informasjon som mulig. Men det er jo bare å se på emnenavnene. Det er Europa «all the way». 

Den ene boken på pensum som dreide seg om verden utenfor USA og Europa hadde kapitler om Det osmanske riket, Japan, Kina, India og deler av Afrika. 

– Det eneste som er på leselisten er kapittelet om India. Og da er det India som en del av Det britiske imperiet. Det er absolutt ikke en fullkommen fortelling av disse stedenes historie, sier han. 

LES OGSÅ: På tide å løfte blikket ut av navlen, NTNU

Ingen hemmelighet 

Eriksen mener at perspektivene man får på verdensdeler som Asia og Afrika av å studere historie på NTNU er kritikkverdige. 

– Jeg vil argumentere for at alle disse områdene og deres historie kun blir fortalt i konteksten av hvordan de forholdte seg til Europa eller motsatt, mener han. 

Eriksen forklarer at fokuset på Europa er nedfelt i emnebeskrivelsen i førsteårsfagene. 

– Så det er ikke noen hemmelighet. Det er et valg NTNU har tatt, sier han. 

Han vil understreke at all hans kritikk av NTNU er preget av at han går på tredjeåret, og at man på førsteåret åpenbart må prioritere et lite utvalg fra en enorm mengde tekst. 

– Selv med masse tekst tilgjengelig mangler det tekst på pensum som omhandler resten av verden. Det må allerede gjøres mange utvalg, så hvordan kan man da begrunne Europa som sentrum? spør han.

 Kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen 

– Mange vil kanskje mene at fordi vi er i Norge og på et europeisk universitet er det naturlig at undervisning og pensum er eurosentrisk? 

– Selvfølgelig har norsk og europeisk historie en verdi for oss. Historie skal hjelpe oss å forstå oss selv, andre og samfunnet bedre gjennom fortiden. Men hvor godt kan du forstå det å være norsk eller europeer hvis du ikke kan forstå det i lys av andre kulturer? spør han. 

Han mener verden i dag viser hvorfor eurosentrismen er utdatert. 

– I en globalisert og mangfoldig verden, er det riktig å si at vi kun er europeiske og norske, og at vi derfor kun skal lære om europeisk og norsk historie? 

Ifølge Eriksen sender NTNU et signal om hva som er viktig og ikke gjennom hva som representeres i pensum. 

– Det er problematisk. Er det slik at historien utenfor Europa kun har en verdi for en urbefolkning eller for et folkeslag, men at den ikke har verdi i seg selv? 

Instituttleder Jan Frode Hatlen ved Institutt for historiske studier og instituttleder Karl Erik Haug ved Institutt for moderne samfunnshistorie svarer på kritikken fremlagt av Eriksen i en epost til Under Dusken. De deler studentens syn på at verdenshistorien må fremstilles balansert, men de kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av studieprogrammet. 

Instituttlederne trekker frem påbygningsemner på 2000 og 3000nivå som emner med sterkt fokus på verden utenfor Europa: 

«Dette inkluderer f.eks. et 15studiepoengs emne i afrikansk historie, et emne om naturressursenes globale økonomi, og et emne i miljø og bærekraftshistorie som også har et globalt perspektiv. For å nevne noe», skriver de i eposten. 

LES OGSÅ: – Hva skal rektor gjøre, liksom?

Resten av verden forsker også 

Jabari trekker frem at hva vi lærer på universitetet har konsekvenser for hvordan vi ser på mennesker fra andre deler av verden. Hun mener at pensumet på NTNU bidrar til problemer som minoriteter i Norge møter på. 

– Min opplevelse generelt i samfunnet, og manges opplevelser av for eksempel rasisme, henger sammen med utdanning. Hvordan man ser på mennesker fra andre deler av verden henger sammen med hva man lærer om dem i utdanningen, sier Jabari. 

Hun mener at det at pensum ikke representerer mennesker fra ulike kulturer bidrar til å anonymisere dem. 

– Man bryr seg mindre om dem fordi man ikke tenker over at dette er mennesker som har drevet med forskning og har mange teorier og perspektiver som er viktige, sier hun. 

Jabari trekker linjer til store humanitære kriser i verden som bombingen av Gaza og borgerkrigen i Sudan for å forklare hvordan anonymiseringen kan ha alvorlige konsekvenser. 

– Vi i Norge forholder oss til store kriser i disse områdene med en distanse som dehumaniserer mennesker. Derfor må vi overbevise hverandre om å se på befolkningen som mennesker og ikke bare akseptere at de dør, forklarer hun. 

Hun understreker at hun ikke mener grusomhetene er en direkte konsekvens av hva som blir representert på pensum, men at det likevel henger sammen. 

– Hva som er på pensum har konsekvenser for menneskesyn, noe som har konsekvenser for meg og andre minoriteter. Alle fortjener å se representasjoner av folk som ligner på seg selv, og som har lignende erfaringer, sier hun. 

Ikke rustet til å møte elever 

Eriksen påpeker at et ensformig pensum gjør studentene dårlig rustet til å møte mennesker med andre bakgrunner i arbeidslivet og i livet generelt. 

Lektorstudenten trekker frem sitt fremtidige yrke som et eksempel. 

– Som lærer er det garantert at jeg kommer til å møte elever fra andre kulturer og verdensdeler. Da synes jeg det er viktig at man er kjent med de kulturene og deres historie, mener han. 

LES OGSÅ: Ansatte og studenter samlet i protest mot utviklingen i universitetssektoren

Eriksen forteller at mangfoldsperspektivet har blitt tatt opp i pedagogikkemnene han har hatt. 

– Det ble sagt at du må tilpasse opplæringen ut fra klasserommene du er møtt med. Hvis du har flere elever fra for eksempel Syria, gir det mening å prate om Syria, sier han. 

Eriksen fikk et inntrykk av at mangfoldskompetanse er en viktig del av lærerjobben. 

– Hvis NTNU mener at det er viktig å ta hensyn til mangfoldet i de fremtidige klassene, hvorfor er det opp til meg som fremtidig lærer å sette meg inn i det alene? 

Mangler akademisk integritet 

Jabari mener at man som underviser har ansvar for å trekke frem stemmer og perspektiver som er mindre synlige i fagfeltet. 

– Hvis du googler «statsviter» er ikke de første tekstene du får opp nødvendigvis skrevet av kvinner. Det betyr ikke at de ikke finnes, sier hun. 

Hun påpeker at det finnes mekanismer i akademia som forhindrer alle i å delta på lik linje. 

– Det tar sikkert mye ressurser å fokusere på å løfte stemmer som ikke er hørt til vanlig, men det er verdt det hvis du bryr deg om sånt. Det er et spørsmål om akademisk integritet, forklarer Jabari. 

Jabari mener at en orientering mot mangfold vil forbedre fagfeltet. 

– Du kommer til å produsere lærere eller sosiologer som faktisk forstår mer av verden, og ikke bare reproduserer eurosentriske og utdaterte perspektiver, sier hun. 

Studieprogramleder for statsvitenskap Jostein Vik ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) svarer i en epost til Under Dusken at mye av kritikken Jabari fremsetter er forståelig. 

«Her er det nok riktig at det meste av fokuset er på den vestlige verden – og de fleste teoretikerne er hvite menn», skriver han. 

LES OGSÅ: Menneskene bak merkelappene

Legitim kritikk 

Vik tror også at et bredere fokus vil forbedre fagfeltet. 

«Kritikken som fremføres er legitim. Det er tenkere som burde og kunne fått større plass, men spesielt tror jeg poenget om betydningen av hva og hvem som representeres i pensum er viktig. Her kan vi bli bedre», skriver han. 

Hvordan dette skal skje mener han er opp til de ulike fagmiljøene og de emneansvarlige, fordi de kjenner sitt fagfelt best og har ansvar for utvikling av pensum. 

Studieprogramleder for sosiologi ved ISS Gunhild Tøndel mener også at Jabaris kritikk treffer godt. Hun svarer i en epost til Under Dusken. 

«Derfor jobber vi også ved instituttet for å integrere innsiktene fra kritikken i våre studiers faglige formidling. Vi lykkes ikke alltid, men vit at det er en diskusjon som emneansvarlige kjenner til og holder varm i sosiologistaben. Vi er langt på vei veldig enige med Jabari, i at vår fagformidling er preget av orientering mot lokale og vestlige forhold», skriver hun. 

Hun trekker frem at temaer som blant annet postkolonialisme, postkolonial teori og avkolonisering av sosiologien, har kommet tydeligere inn i sentrale fellesemner. 

«På masternivå har vi for eksempel undervisning med kritisk blikk på integrering og metodologisk nasjonalisme, krig og vold, men når dette tilbys valgfritt, er vi ikke sikret at dette er undervisning som alle studenter følger», skriver Tøndal. 

Hun mener derfor at obligatoriske emner er viktige når det kommer til kritikken Jabari retter mot dem. 

Tøndel trekker også frem at mange i staben forsker på norske forhold, og derfor kan det være pedagogisk overfor ferske studenter å fokusere på lokale forhold. 

Hodeskaller og eksepsjonalisme 

– Jeg vet ikke om NTNUs pensumvalg er gjennomtenkt eller ikke, men den er uansett ikke tilfeldig, mener Jabari. 

Hun trekker frem historiske eksempler for å forklare hvorfor, og mener man må tenke kritisk rundt hvordan europeiske universiteter ble til og hva vitenskapen ble brukt til. 

– Det er ikke så lenge siden det var «vitenskapelig» å måle hodestørrelsen til folk for å sette dem i rasegrupper, sier hun. 

Jabari mener at denne problematiske historien beviser hva som er feil med eurosentrismen. 

– Vitenskap ble brukt til å drepe andre folk og til å stjele land. Jeg sier ikke at eurosentrismen i dag fører til dette, men slik pensum er nå en videreføring av tankesettet som skapte det. Eurosentrismen i dag normaliserer idéen om at folk fra resten av verden ikke er like mye verdt, forklarer hun. 

Eriksen mener også at det ligger kritikkverdige holdninger bak eurosentrismen på NTNU. 

– De fokuserer på ett utsnitt av europeisk historie, så det å si at det ikke ligger noen tanker eller holdninger bak det, kjøper jeg ikke, sier han. 

Eriksen gjør en historisk analyse av problematikken. 

– Idéen om europeisk eksepsjonalisme vedvarer i faget i dag. Eksepsjonalismen kommer fra rasistiske holdninger som innebar at Europa og europeere var overlegne, sier Eriksen. 

LES OGSÅ: Resolusjonsforslag om Equinor og NTNU møter problemer

Ond sirkel 

Jo Utgaard studerer kjønnsstudier og har en bachelorgrad i filosofi. Han sier at det har vært mye kritikk av eurosentrisme og diskusjon om avkolonisering av akademia over hele verden, noe han mener er berettiget. 

– Akademia virker som en veldig konservativ institusjon som vil beholde kolonialistiske tradisjoner. Det koker ned til rasisme i en mer institusjonalisert form, mener han. 

Han forklarer videre at hvordan akademia er bygd opp på, forsterker problemet. 

– Problemet er at professorene får lov til å lage sitt eget pensum, og når de er vokst opp i en kanon med hvite menn, kjenner de ikke til andre tenkere, sier han. 

Instituttleder på Institutt for filosofi og religionsvitenskap Heine Alexander Holmen skriver i en epost til Under Dusken at han setter pris på at tematikken løftes, men at han ikke er enig i ordlyden til Utgaards kritikk: 

«Selv om jeg ser at man kan etterspørre mer mangfold i studiet er jeg skeptisk til å karakterisere faget som rasistisk eller kolonialistisk», skriver han. 

Videre skriver han: 

«Den tematisk orienterte filosofien som er sentral på NTNU satses på av land som USA, Canada, Australia, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Sør-Afrika, og derfor blir det naturlig å rette mye av undervisningen mot kunnskap herfra.» 

– Hvis ikke de har ansvar, hvem har det da? 

Jabari mener at NTNU har ansvar for bredde og mangfold i pensum. 

– Hvis ikke de har ansvar, hvem har det da? De snakker mye om hva et universitet skal gjøre og være: kunnskap for en bedre verden, sier hun. 

Utgaard er enig i at ansvaret ligger på NTNU, men mener at studentene også må ta aktiv del i endringene. 

– Det ligger på begge banehalvdelene, men det må jo starte et sted. De som lager pensum har makten til å inkludere. Ansvaret ligger på NTNU, sier han. 

Videre understreker han at endringene må komme fra flere hold. 

– Systemet må endres på flere nivåer, men også i flere fag, sier Utgaard. 

Instituttleder Holmen mener at NTNU kunne vært enda bedre på å ta utfordringer knyttet til mangfold på strak arm, og integrere dem tydeligere i filosofiens grunnspørsmål. 

«Dessuten finnes det mye relevant materiale i ikke-vestlig kunnskapstradisjoner, som med hell kan belyse grunnleggende filosofiske spørsmål. Filosofi på NTNU, med ambisjon om å bidra til en bedre verden, må derfor være langt framme i skoa her.» 

Eriksen uttrykker at uavhengig om NTNU bevisst utelater temaer fra pensum eller ikke, står de likevel ansvarlige for at det skjer. 

– Noen må ta ansvar for det utvalget som er gjort, mener han. 

Lederne ved begge historieinstituttene uttrykker at de gjerne skulle hatt økonomi til å ansette flere og dekke større geografiske områder. 

«Vi understreker samtidig at vi naturligvis hele tiden forsøker å forbedre og oppdatere vårt studietilbud innenfor de ressurser vi har tilgjengelig», skriver de. 

Lektorstudent Eriksen peker på at problemet også strekker seg utenfor NTNU. 

– Eurosentrisme er ikke et problem som er forbeholdt ett institutt eller vårt universitet, det gjelder hele det vestlige historiefagets prinsipper, avslutter han.

LES OGSÅ: Blackboards arvtager har små sko å fylle