Studenttinget stiller seg kritisk til hvordan NTNU håndterer eksamenssensuren, og følger opp nasjonale resolusjoner om klima og natur.
Studenttinget stiller seg kritisk til hvordan NTNU håndterer eksamenssensuren, og følger opp nasjonale resolusjoner om klima og natur.

Studenttinget er lei av at NTNU overskrider sensurfristen

Studenttinget sluttet seg til lokalt klimaopprop og kritiserte NTNUs sensurordning på semesterets siste møte.

Publisert

Studenttinget fremmet en resolusjon om sensurfrister og blindsensur for å problematisere NTNUs overholdelse av Universitets- og høyskoleloven. Dette ble gjort på bakgrunn av at studentrådene ved Fakultet for naturvitenskap (NV) og Informasjonsteknologi og elektronikk (IE) avdekket at så mye som halvparten av emnene ved de to fakultetene overskred sensurfristen med to eller flere dager i fjor høst.

Læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Studenttinget, Emilie Widsten Swensen, ønsker å lovfeste tre ukers behandlingsfrist på klagesensur ettersom overskridelsene kan ha store konsekvenser for studenter som skal melde seg til kontinuasjonseksamener eller som driver med søknadsarbeid.

– Blindsensur ved klage, altså at ny sensor ikke får vite hvem som klager, karakteren som ble gitt, eller formeningene til noen av partene, er i dag fastsatt ved lov for å sikre en mest mulig objektiv vurdering av alle studenter. Dette er imidlertid noe NTNU argumenterer imot ut fra et ressursperspektiv, forteller Widsten Swensen.

Studenttinget bemerker at forsinkelsene også ligger hos eksamenskontoret. Enkelte representanter tror det er forskjellige forståelser av regelverket.

–De som er fagansvarlige tolker regelverket som tiden de har til å levere vurderingene til eksamenskontoret, og ikke det totale tidsforløpet, forteller Jonas Låstad.

Studenttingsrepresentant Torjus Levisen Johansen påpeker at studentene skal få sensuren første virkedag innen tre uker av avlagt eksamen, med mindre særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.

Studenttinget ser seg lei av at sensurfristene overskrides, og krever at de ansvarlige sanksjoneres i større grad. Studenttingsrepresentant Guled Yusuf Mohamud bemerker at økonomisk sanksjonering av instituttene ikke vil ha noen effekt hvis midlene forblir på fakultetsnivå. Studentene foreslår at pengene heller kan gå til veldedighet.

– Det er hensiktsmessig å operere med et bredere sanksjonsbegrep. Dette trenger ikke kun å være økonomiske tiltak. Det viktigste er at tiltakene er treffende og fører til holdningsendringer, uttaler studenttingsrepresentant Torstein Wiiger Opsahl.

NTNU-studentene ønsker lokal handling i klima-og miljøkrisen.

Studenttinget sluttet seg også til klimaoppropet som de avtroppende studentrepresentantene i NTNU-styret, Amalie Farestvedt og Jørgen Valseth, sendte ut til mange av studentorganisasjonene med tilknytning til universitetet før påske.

– Vi står oppe i en global klima- og naturkrise. Det er et behov for umiddelbar handling, og derfor må universitetet og dets samarbeidspartnere agere i arbeidet for en rask omstilling. Det er viktig at NTNUs studenter tar sin del av det globale ansvaret, og at vi gir klare signaler om hva som må gjøres lokalt, uttalte Valseth.

Oppropet følger resolusjonen som ble vedtatt under Norsk studentorganisasjons (NSO) landsmøte over helgen, hvor det ble fastslått at klima-og naturkrisen er den største utfordringen studentbevegelsen står ovenfor i dag. Nasjonalt jobbes det med å styrke studentenes representasjon i landets bærekraftsforum.

Så langt har 41 organisasjoner sluttet seg til oppropet, deriblant Studentersamfundet, NTNUI, UKA, ISFiT og Velferdstinget, samt flere linjeforeninger, interesseorganisasjoner og studentråd.

Kontinuerlig arbeid og valg av representanter

Studenttinget oppdaterte sin Innovasjons- og entreprenørskapspolitiske plattform fra våren 2018 for å legge vekt på hvordan innovasjonsmiljøene ved NTNU kan møte studentene i større grad. Videre orienterte Cecilie Bjørnsdotter Raustein fra det språkpolitiske utvalget ved NTNU om gruppens arbeid med å revidere dagens retningslinjer for universitetet.

Mot slutten av møtet hadde studentene en gruppediskusjon om dagens utfordringer og fremtidens funksjonalitet i NTNUs e-læringssystemer. Dette inngår som et ledd i kartleggingen av studentenes behov når universitetet skal skaffe et alternativ til Blackboard i 2024.

Det ble foretatt flere valg under møtet. Tanya Moberg og Eline Norli ble valgt til Forvaltningsutvalget for ingeniørutdanningen (FUI) som studentrepresentanter fra henholdsvis Gjøvik og Trondheim. I Læringsmiljøutvalget (LMU) ble Ludvig Brannsether Ellingsen ny representant, og han fikk med seg Theo Nørving Viken som personlig vara.

Nye stedlige ledere for studentparlamentene i Ålesund og Gjøvik, samt studentrepresentant ved Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS), ble godkjent under møtet. Ole Markus Simonsen og Ingunn Hatlehol Andreasen tar over parlamentsvervet i de respektive studiebyene, mens Jacob Strand Rolfsen trår til i FUS-stillingen.

Cecilie Bjørnsdotter Raustein ble valgt som representant til Utdanningsutvalget (UU), mens Ola Tollnes Lydersen og Stig Erlend Almåsbak ble henholdsvis fast representant og vara i Klagenemnda.

Under Dusken gjør oppmerksom på at Cecilie Bjørnsdotter Raustein har verv i Studentmediene.