– Er du fra Oslo flytter du ikke til Finnmark for 25 000 året, altså

Regjeringen presenterte i sitt forslag til statsbudsjett en ny ordning for sletting av studiegjeld der de som bor i landets minst sentrale kommuner kan spare flere hundre tusen kroner over tid. Men ordningen gjelder bare dersom du bor og jobber i kommunen i minst ett år. For de som oppfyller vilkårene kan 25 000 kroner bli slettet hvert år.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løkensgard Hoel forteller at dette er et virkemiddel de håper vil tiltrekke kompetanse til de minst sentrale kommunene, der behovet er størst.

– Dette er en kjent ordning som har vært prøvd ut i Finnmark og Nord-Troms. Forskjellen er at vi nå gjør det samme i alle distriktskommunene i landet, sier Hoel.

På spørsmål om hvor godt disse ordningene har fungert så langt valgte Lånekassen å henvise til en rapport som er utarbeidet for kommunal- og distriktsdepartementet om disse ordningene. I 2023 var det 6 724 som fikk slettet gjeld gjennom ordningen.

Rapporten konkluderer med at de ordningene som eksisterer har lite varig effekt på bosetningen. Den konkluderer videre med at sletting av studielån har best virkning for å øke bosetningen. Når regjeringen nå ønsker å utvide ordningen slik at det slettes mer gjeld i flere kommuner, er spørsmålet om det vil ha ønsket effekt.

– Den rapporten viser at av alle de personrettede virkemidlene som er i bruk i Finnmark og Nord-Troms, er det dette tiltaket som har vist seg mest kostnadseffektivt, sier Hoel.

LES OGSÅ: Norge har mye å lære av hibakushaene

Dårlig reklamert tilbud

Anniken Størdal og June Sundli er begge studenter ved Institutt for lærerutdanning, en utdanning de grisgrente delene av landet skriker etter. Likevel er det ikke slik at de har blitt bombardert med informasjonsskriv.

– Vi er ikke særlig kjent med det fra instituttet, det er noe vi har satt oss inn i selv, sier Størdal.

Hun forteller også at hun heller ikke fikk noe informasjon fra Lånekassen.

– Jeg tror vi har fått mail om noe, men ikke om det med å jobbe i distriktene, sier Sundli.

Morten Roligheten Ruud er student på Institutt for bygg- og miljøteknikk, en annen utdanning hvor et slikt tilbud ville være relevant. Heller ikke han har blitt informert gjennom universitetet.

– Jeg har hørt om studieslettings - mulighetene gjennom Snapchat, NRK, egentlig litt overalt. Man får høre at det lønner seg, sier Ruud.

Forelagt kritikken om at det ikke har blitt informert godt nok om det som potensielt kan være veldig verdi - fulle ordninger, erkjenner Hoel at det ikke har blitt gjort nok for å nå ut til studentene. Han forteller samtidig at både Kunnskapsdepartementet og Lånekassen ønsker å forbedre dette.

– Særlig når det er en ny ordning er det behov for omfattende informasjon for å nå ut. Det har vi en plan for, for det er helt avgjørende at folk vet om ordningen.

LES OGSÅ: Sayonara til seminara 

Vil ikke nødvendigvis reversere urbaniseringen

Til tross for dette har ikke Ruud tro på at dette tiltaket reverserer urbaniseringen, men at det i beste fall kan sinke den.

– Det fungerer nok om folk allerede er fra området, om du er født og oppvokst der eller har en tilhørighet til plassen.

Sundli, som er fra Trondheim, sier hun vegrer seg for å skulle flytte fra byen og ut i distriktene, der hun ikke er kjent og ikke har kjente. Størdal er enig.

– Familien min er i byen, så det er en motvekt mot å flytte ut. Jeg vil gjerne bo nært familie og venner, sier hun.

Det er heller ikke bare venner og familie en gjerne vil være nær. På de årene det tar å bygge seg opp både utdanning og studiegjeld, kan man treffe kjærligheten – disse folkene trenger også jobb.

– Det er greit at vi har gode jobb - muligheter som lærere, men det er ikke dermed sagt at det er gode jobbmuligheter for partneren din om du skal slå deg ned med noen andre, sier Størdal.

LES OGSÅ: NTNU-ledelsen møtt av «lik» før styremøte

Som en slags utveksling

Det overhengende spørsmålet er hvordan studentene våre stiller seg til å selv flytte langt vekk fra venner og familie for å få slettet studielånet.

Størdal er sikker på at hun i hvert fall kunne tenkt seg å dra nytte av tilbudet fordi det er dyrt å studere. Ruud derimot, føler ikke at avkastningen er tilstrekkelig.

– Skulle jeg ha vurdert det, skulle jeg ha hatt minst 100 000 ekstra i året. Om de slettet hele studielånet mitt, da kunne jeg ha vurdert å jobbe nordpå, sier Ruud.

Det å flytte trenger heller ikke å være permanent. Sundli forklarer at hun anser det som en mulighet, om bare for å få en forandring i omgivelsene.

– Jeg har tenkt på å flytte til NordNorge etter studiene, men da er det bare et par år. Det blir som en slags utveksling, sier Sundli.

Hoel kan fortelle at Kunnskapsdepartementet har fått mange positive meldinger vedrørende ordningen og at han ser for seg at mange tenker som Sundli.

– Vi har hørt fra flere studenter, gjerne de som kommer fra lite sentrale kommuner, som melder at tiltaket vil være en faktor for hvor de bosetter seg, sier Hoel.

Han mener det er en viktig ordning for å stimulere flere til å prøve å bo i en lite sentral kommune en tid for å se om det er noe for dem. Men han anerkjenner også at det nok finnes de som aldri kunne tenkt seg å bo i en mindre sentral kommune, slik som Ruud. Sistnevnte åpner døren litt på gløtt likevel.

– Er du fra Oslo så flytter du ikke til Finnmark for 25 000 i året, altså. Da må det være for en periode fordi du har lyst til å kjøre snøskuter, sier Ruud.

– Kunne det kanskje vært noe å slenge med snøskuterlappen som én av frynsegodene for å flytte og jobbe mindre sentralt?

– Vet du, det har vi faktisk ikke vurdert, sier Hoel og ler.

LES OGSÅ: Her betaler allerede studentene flere tusen for å ta opp eksamen