Trondheimsstudenten:

MORS PÅVIRKNING: – Mamma har vært veldig på at jeg skal gjøre akkurat det jeg selv vil, sier Sara Søraas.

Å TA LIVET SOM DET FALLER SEG

Sara planlegger ikke for mer enn ett år om gangen, men det betyr ikke at hun ikke har mål hun strever mot.

Publisert Sist oppdatert

Flere studenter kan nok kjenne seg igjen i vanskene med å finne ut hva man vil gjøre med livet. Sara Søraas har heller ikke kommet frem til et svar på hva hun ønsker å utdanne seg som, men hun stresser ikke over det.

I ny by

Tidligere har hun fullført et årsstudium i psykologi i Tromsø, men nå flytter Sara til Trondheim for å ta et årsstudium i tysk ved NTNU. Da hun gikk andreåret på videregående, dro hun på utveksling til en by sørøst i Tyskland, og det var der hun ble glad i landet og folkene. I løpet av året i Tyskland ble hun god til å prate og forstå tysk, men hun forteller at hun dessverre ikke har praktisert språket særlig etter den tid.

– Ettersom jeg kunne tenke meg å studere i Tyskland etter hvert, tenkte jeg at et årsstudium i tysk kunne være fint for å friske opp i kunnskapene mine, begrunner hun.

Ett år om gangen

Med et årsstudium i psykologi bak seg, et årsstudium i tysk foran seg og en tanke om å studere i Tyskland senere, føler jeg en trang til å spørre:

– Hva har du lyst til å bli når du er ferdig utdannet?

– Jeg liker å ta ting litt som de kommer, svarer hun da.

Dette står i kontrast til min egen trang til å vite akkurat hva som ligger fremfor meg, så jeg blir fascinert av evnen til å ta det så med ro.

– Akkurat nå planlegger jeg kun ett år frem i tid, og liker godt denne måten å leve livet på, utdyper Sara.

Sara har ikke en spesiell plan om hva hun ønsker å studere videre eller hva hun ønsker å jobbe med senere.

– Jeg vet hovedsakelig bare at jeg vil ta dette årsstudiet, og at jeg vil på backpacking.

Sara opplever ikke stress når det kommer til å bestemme seg for hvilken utdanning hun vil ta eller hvilket yrke hun ønsker å ha. Hun forklarer at hun føler at hun har god tid til å bestemme seg.

– Det hadde vært mer sløsing av tid om jeg hadde tatt en bachelor i noe jeg egentlig ikke er så interessert i, istedenfor å bruke litt mer tid til å finne ut hva jeg faktisk vil gjøre før jeg binder meg til et lengre studieprogram.

Hva er det som har inspirert deg til å ende opp der du er i dag?

Sara blir stille. Jeg merker at hun tenker så det knaker.

– Kanskje mamma, svarer hun til slutt.

Hun utdyper at hennes mor har lagt et fokus på at Sara skal gjøre det hun selv vil, og holde seg til ting som føles rett for henne selv. Dette har hjulpet Sara med å unngå å stresse med å finne ut av hva hun ønsker å holde på med senere i livet.

– Hun har lært meg å ta ting som det kommer og være komfortabel med det.

Jeg får inntrykk av at Sara er villig til å arbeide målrettet mot et liv der hun står fritt til å følge innskytelsene sine. Mest av alt vil hun ut i verden.

DRØMMEN: – Min drøm er å finne et «kall» i livet, sier Sara Søraas.

LES OGSÅ: Mistenker at brannen er påsatt

En fremtidig verdensborger

Sara har lagt en plan om å legge ut på reise neste år. Hun forklarer derfor at hun ønsker å jobbe ved siden av studiene for å spare penger, noe hun tror vil minske mengden tid hun har til hobbyer, som idrett og aktivitet i studentorganisasjoner.

Sara skulle egentlig dra på interrail nå i sommer, men hun støtte på et problem med å skaffe pass i tide til reisen.

– Heldigvis har jeg i alle fall fått muligheten til å jobbe en del og spart litt penger, sier Sara, og konkluderer med at det nok var det fornuftige valget.

Planen om å dra på backpacking er det derimot ingenting som skal stå i veien for.

– Jeg tenker å dra alene på backpacking i Sørøst-Asia, på en runde som heter Banana Pancake Trail, sier hun, og vi ler litt av navnet.

Banana Pancake Trail skal visst være egnet for backpackere som reiser alene, forklarer hun.

Annet enn destinasjonen, er det for øyeblikket flere deler med turen som ikke er fastslått enda.

– Jeg vet ikke helt hvor lenge jeg kommer til å reise. Det kommer mest an på hvor mye jeg får spart.

LES OGSÅ: Velferdstinget vil at Sit skal bruke mer penger på studentene

Plan versus drøm

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at når jeg spør Sara hva hun brenner for, svarer hun reising.

– Det å se nye plasser og oppleve nye kulturer interesserer meg masse, meddeler hun muntert.

Sara forteller at hennes far har reist og sett mange forskjellige steder gjennom jobben sin.

– Det har nok pirret interessen min enda mer, påpeker hun.

Mens jeg er i siget, spør jeg henne om hun har noen store drømmer for øyeblikket. Jenta som ellers har vært pratsom og rask til å komme med et svar, blir stille.

Etter en liten pause, hvor den eneste som kommer fra henne er en tenkende lyd, forteller hun til slutt at hun synes det er et vanskelig spørsmål å svare på.

Sara forklarer at hun drar et skille mellom en slik plan og en drøm basert på om hun vet om det vil skje eller ikke.

– En drøm for meg er noe jeg ikke vet om jeg kommer til å greie å gjøre.

Derfor er ikke backpacking i Sørøst-Asia en drøm for Sara, men rett og slett en plan om noe hun skal gjøre.

Et kall å kalle sitt eget

Når det kommer til hva drømmen til Sara er for øyeblikket, konkluderer hun med at det nok må være en langsiktig drøm om å finne sitt kall i livet.

– Selv om det høres litt klisje ut, sier hun og ler.

Et såkalt kall i livet forklarer Sara som noe som gir deg energi og glede. Hun utdyper at det ikke trenger å være en jobb, men at det godt kan være en interesse eller en hobby.

– Når man blir eldre og har erfart mye, vil man lære å kjenne seg selv og være mer klar over hva man virkelig trives med å gjøre.

Ikke alle tror at alle mennesker har et spesifikt kall, eller at det er en mening med livet. Sara innrømmer at hun ikke vet om hun kommer til å finne det selv.

– Man må vel ikke ha et spesifikt kall i livet, men jeg har en forventning om at jeg kommer til å finne ett.

Det å finne noe hun virkelig brenner for og kunne tenkt seg å jobbe med, ser ikke Sara på som en selvfølge, og kvalifiserer det derfor som en slags drøm.

– Det er ikke sikkert det skjer, men jeg håper at jeg en dag begynner med noe jeg kjenner at jeg har lyst til å drive med.

Powered by Labrador CMS