Utsikten fra UKEtoget
Studentene inntar Trondheim med sang, spill og dans.
UKEtoget ruller på ny, for andre gang etter tradisjonen ble gjenopplivet i 2019. Som sist er dette en markering av UKEstart, og også en demonstrasjon av den enorme frivilligheten som holder Trondheims studentmiljø så levende. Her er en rapport over det du gikk glipp av.
Ren Razzmatazz
For de uinvidde: UKEtoget er en slags krysning mellom 17.mai-tog, russetid, og sirkus, akkompagnert av den mest identitetsforstyrrede spillelisten en kan se for seg. Det er nok banner til å dekke realfagsbygget i tekstil og nok organisasjoner til å administrere en liten nasjon.
Ved startpunktet bak hovedbygget på Gløshaugen tas det bunadsbilder, soundtracket er AC/DC - «Highway to Hell». Black Eyed Peas - «My Humps» tar opp kampen via en enorm høyttaler på elsparkesykkel. En tredje høyttaler bundet fast på en forbipasserende rygg spiller Veronica Maggio på høyt volum, hun både kommer og går. Lukten av tennvæske henger i luften etter flammeslukere og røykgranater fra UKAstuntere i røde uniformer. Det er unektelig russestemning.
Flere av linjeforeningene har konstruert paradevogner og attraksjoner, korene synger, spellemanslagene bærer sine instrumenter. Hvert segment av leverer et helt nytt uttrykk, og skildrer vakkert mangfoldet innad i byen. Stunterne løper rundt og gjennom toget som en fandenivoldsk åsgårdsrei med fakler, røykgranater og elsparkesykler. Etter toget har passert kan man fortsatt se hvor fremste rekke er av den røde røyken som henger over dem.
Byfellesskap
Alle sjikt av Trondheim by har møtt opp for å se toget passere. Beboende danser med fra balkonger, sitter med beina dinglende fra vinduer og står smilende på gatehjørner. Det slås av samtaler med tilskuere i togopphold, det løpes inn og ut av toget for å klemme venner og bekjente. Omsider på vei inn til torget ser man UKEtårnet ruve i det fjerne, gjennom en sky av rød røyk. UKEtårnet er nok en gjenoppstått tradisjon, hvorfra UKEsjef Max Meinich erklærer byen beleiret til stormende jubel. Hver setning understrekes av trommer, hoiing og klapping.
«Vi er alltid klare for gjøglerglede!», roper Meinich ut mot mengden.
Han erklærer Trondheim verdens beste studieby, på bakgrunn av samarbeidet mellom studentene og den herlige øvrige befolkningen. Som et siste hurra før sceneshowet spilles det opp til allsang av Nu Klinger.
Sceneglede
Det følgende sceneshowet er markert av den samme livsgleden, det er en frisluppenhet over det hele som bare føles mer ekte i lys av den lukkede tilværelsen som nå avsluttes. Alt på scenen er studentorganisert, tallrike kor og orkester.
Blant høydepunktene finner man en henrivende utgave av Dovregubbens hall, fremført av Strindens Promenade Orchester. Det er til og med et internasjonalt innslag, riktignok i form av fem til seks hvite gutter som spiller latinamerikanske pop-klassikere iført sombrero. Det er kultur det også!
