Dyre jakker i Dødens Dal

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente idet jeg entret det massive teltet i Dødens dal. Hit For Hit, kjent for sin snertne lek med populærmusikk-klisjéer, skulle varme opp publikum for hele Norges yndlingsbrødre Bård og Vegard Ylvisåker. Klokken blir slagen, og en røst runger ut i lokalet som spør oss om vi er klare for Hit For Hit. Publikum responderer med spredt huing og diverse utrop. De to gromguttene Jakob Schøyen Andersen og Fridtjof Stensæth Josefsen, forøvrig tidligere kjent fra humorserien Kollektivet, entrer scenen til stor jubel. Ikledd de karakteristiske klærne til figurene Odd Nasty og Dobbel Derek fra en av deres mest kjente sketsjer «Bakpå beat», setter de showet igang. Nærmest systematisk jobber de seg igjennom sine mest kjente sketsjer fra showet i nedstrippa live-versjoner.

Sketsjene i seg selv er kanskje ikke nok til å bære hele showet, men det har sine høydepunkter. Noen av disse er et backe-kurs med rapperen Patrik P, sammen med Lasse Lasers følsomme og akustiske fremførelse av hans monsterhit «Stiv Pikk.» Til slutt får vi et gjensyn med mange av de kjente og kjære låtene fra deres tid i Kollektivet i form av en slags medley. Alt i alt virket det som om publikum ikke helt forstod hvordan de skulle reagere på det som foregikk på scenen, men Hit For Hit skapte fremdeles en oppgiret stemning for resten av kvelden.

Pausen mellom oppvarming og hovedakt var kanskje i det lengste laget, men en flammende nedtelling på storskjermen hjalp til med å skape en spenning i forsamlingen. Når nedtellingen er ferdig blir vi vitne til de to brødrene i sin aller mest overdådige pomp og prakt, iført de dyreste jakkene i hele verdensrommet. I fra første replikk får vi beskjed om at brødrene har tilbragt så mye tid i utlandet at de har glemt alle norske ord med unntak av «fiskeriminister» og «kjøttkake.» Dette gjør det tydelig at konseptet The Expensive Jacket Tour er en parodi på amerikanske popartisters opptredener i utlandet. Det ble merket at savnet etter brødrnes karakteristiske bergensdialekt var tilstede hos mange, og det skapte en liten avstand de kanskje kunne vært tjent med å droppe.

De kjører showet i gang med et knippe låter fra de litt tidligere Ylvis-dagene, og det kjennes usikkert ut fra publikums side. Mange ser ikke ut til å kjenne disse låtene, og til tross for Ylvis stjernefremførelse av sitt materiale med fullt band og et strålende lysshow, virker ikke publikum helt med. Showet går sin gang, og brødrene viser stor karisma og selvsikkerhet når de lirer av seg musikalske krumspring. Komposisjonen i showet virker ekstremt oppstykket og det er vanskelig å skape en rød tråd i konserten. Det er kanskje ikke rart når man har såpass spredt diskografi, men det preget energien i det svære teltet.

Videre spiller Ylvis-brødrene låt etter låt til blandet respons fra publikum. Under de største hitsene deres som «The Cabin» og «Stonehenge» merkes det at folkemengden er i ekstase, men det er ikke alltid tilfellet. Det skal sies at det var godt å få høre litt av det nyere materialet deres som f.eks. «Tor Kraft» fra den nyeste serien deres «Stories From Norway». Så klart kommer den obligatoriske hiten deres «The Fox» som et avsluttende nummer, og Trondheimspublikummet takker adjø til broderparet for denne gang med et jublende farvel og takknemlighet.