Mat, mat, mat på bordet

Hva er egentlig bærekraftig matproduksjon? Er det økologisk gårdsdrift, ny teknologi, eller urban dyrking?

Publisert Sist oppdatert

UKA-17

Paneldebatten på UKA Technology Conference fokuserte på ulike meninger om hva som kreves for å skape et miljøvennlig landbruk i framtiden.

– Moderne landbruks første mål må sentrere rundt matmengde, og så kan regelverket tilpasses, konstanterer Arne Grønlund, seniorforsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Han mener syntetiske plantemidler er nødvendig for framtidens landbruk, ikke bare for å gjødsle planter, men også for å tilbakeføre viktige næringstoffer til jorden.

– Et samspill mellom bønder, som produserer det forbrukere vil ha, forbrukere, og teknologi, som brukes av bonden, må til for å takle framtidens landbruksutfordringer, forteller bondelagsleder Lars Morten Rosmo.

Les også: Skvist mellom konsertene demonstrerte UKA Technology Conference morgendagens teknologi.

Mener økologisk landbruk er et steg tilbake

Det er ingen overraskelse at det globale kjøttforbruket må ned. I takt med økende velferd, øker etterspørselen etter kjøtt, spesielt storfekjøtt.

– Utnytt samspillet mellom sjø, fisk og landbruk, foreslår Rita Westvik, gründer av Urbanfeed, et selskap som vil bygge lukkede, urbane anlegg bestående av fisk og grønnsaker som produseres miljøvennlig.

Westvik er en tilhenger av økologisk landbruk, noe Grønlund mener er et steg tilbake i tid.

– Framtidens landbruk må produsere mer mat på mindre areal, og da hjelper det mye mer å legge om kostholdet enn å drive økologisk, legger Grønlund til.

For å bevare mest mulig biodiversitet er det mer hensynsmessig å ikke ta i bruk nye, tidligere ubenyttede områder til matproduksjon, enn å drive økologisk gårdsdrift.

– Framtidens matproduksjon utfordrer både det tradisjonelle og det økologiske landbruket, skyter Stig Larssæther, forsker i grønn byutvikling og urbant landbruk ved NTNU, inn.

Les også: UKAs Sex-workshop: Vi vet ingenting.

Bønder i byen

Urban dyrking, både i hager, på terrasser, og i større skala, som landbasert fiskeproduksjon, er blitt populært i løpet av de siste årene.

– Ikke bare skaper urban dyrking et mer bevisst forhold mellom bymennesker og matproduksjon, jordbakterier utløser faktisk lykkehormoner hos oss, opplyser Larssæther.

Urban dyrking er både plassbesparende og øker bevisstheten hos dem som går fra å være forbrukere til også å bli dyrkere.

Lover angående landbruk varierer kraftig mellom land, noe som også vanskeliggjør videreutviklingen.

– Rammebetingelser avgjør hvordan bønder dyrker, uttaler Rosmo.

Valg som er dårlige for miljøet skjer på steder hvor det er tillatt, spesielt når store multinasjonale selskaper og profitt står sentralt.