Mødre ønsker seg svigersønner som setter grenser

Hvorfor troner «grensesettende» så høyt på listen når mødre skal beskrive sine døtres ideelle langtidspartner?

Publisert Sist oppdatert

UKA-17

Stemningen var god og latteren satt løst blant de rundt 50 oppmøtte på UKAs foredrag om evolusjonspsykologi. Professor og psykologekspert Leif Edward Ottesen Kennair innleder med å si at han forsker på sex og angst, men ikke samtidig da – heldigvis.

I sin nye forskning setter Kennair partnervalg blant jenter inn i en sosial og familiær kontekst.

– Hva slags menn ønsker egentlig mødre for sine døtre, og hva tenker søstre om hverandres partnervalg?

Funnene fra studiet stemte godt overens med salens, om enn i hvertfall journalistens, fordommer og det som antas å være faglige forventninger innenfor evolusjonspsykologien - men enkelte overraskende funn var det også. For hvorfor viser resultatet at både jenters søstre og deres mødre ønsker at de skal finne seg grensesettende menn i vesentlig større grad enn det de selv ønsker?

En evig seksuell konkurranse

– Datingmarkedet er en evig konkurranse. Resultatet er at du blir sammen med den beste du klarte å bli sammen med som ikke selv klarte å bli sammen med noen bedre, slår Kennair fast til latter fra salen.

Han viser til den såkalte glidelås-effekten, og at de fleste i en vennegjeng ender opp med partnere som er omtrent like attraktive som dem selv.

– Det blir som et slags hierarki innad i vennegjengen.

Det er ifølge Kennair ingen motsetning mellom dette og at følelser slik som forelskelse spiller inn.

– Alle tror den de er forelsket i er verdens skjønneste uansett. De som kom hit i par bør være enige i dette, hvis ikke ligger det an til en noe kjølig kveld.

Paris eller Romeo?

I evolusjonsteorien skilles det gjerne mellom to ulike typer fordeler eller ressurser som vurderes som attraktive på datingmarkedet. Direkte ressurser vil være egenskaper som status, handlekraft, evne til å ta fornuftige valg, samt evne til å gi fysisk beskyttelse og økonomisk støtte.

– Det spennende med direkte ressurser er at de ikke bare er nyttige for dem som besitter dem eller partneren deres, men at fordelene også kan spres videre til andre familiemedlemmer.

I Shakespeares berømte drama ønsker Julies familie sterkt at hun skal gifte seg med Paris – de vektlegger de direkte ressursene hans slik som rikdommen og nettverket som også ville komme dem alle til gode. Julie derimot, verdsetter indirekte trekk som ofte korrelerer med gode og sunne gener, og var dermed mest oppsatt på Romeo med hans sexy ben (ifølge skuespillet). Dermed var det duket for intriger og konflikter (med andre ord, et godt show), men i hvor stor grad er årsakene bak familiekonflikten som ledet til det berømte og tragiske (spoiler alert) selvmordet også til stede i våre dager?

Interessekonflikt mellom mor og datter

For å forsøke å finne svaret dette ba Kennair, sammen med kollega Robert Biegler, en gruppe unge kvinner om å evaluere hvor viktige en rekke ulike adjektiv var for deres ideelle langstidspartner. De unge kvinnenes mødre ble også spurt om hvilke kvaliteter hos menn de unge kvinnene burde gå for, og resultatene ble sammenlignet.

– Forventningen var at mødrene, nettopp slik som Julies mor Lady Capulet, skulle verdsette høyest direkte ressurser.

Kennair begrunner dette med at mødre selv nyter godt av at datteren får seg en mann som er hardtarbeidende, generøs og har gode kontakter, men også med at dette vil øke mors egne sjanser til videre formering:

– Ifølge et genperspektiv har mors atferd som mål å sende flest mulig av sine egne gener videre.

Dette vil i størst mulig grad oppnås ved å maksimere egne barn og ikke datterens, som tross alt kun vil ha 25 prosent av bestemorens gener i seg. Det antas her at den ene datterens hardtarbeidende og ressurssterke mann vil kunne bidra mest til dette – ikke spør journalisten om hvorfor.

– For døtrenes del forventet vi at de i større grad enn sine mødre ville ønske seg sexy menn.

Dette har ikke bare å gjøre med forventede seksuelle egenskaper og nytelse, men med at slike menn ifølge genperspektivet vil har gode gener som vil gi sunne, friske og attraktive avkom. Argumentet er at kvinner gjennom evolusjon skal ha lært seg å bli tiltrukket av menn som har nettopp disse egenskapene. Attraktive avkom spiller på det såkalte sexy sønn-argumentet: En attraktiv sønn vil øke hans evne til å formere seg, og dermed føre mors gener videre inn i enda en generasjon.

Ønsker seg grensesettende svigersønn

Det var generelt store likheter mellom egenskapene mor og datter verdsatte i datterens idealmann. Egenskaper som lojalitet og medmenneskelighet ble rangert høyt av begge. Det var derimot også noen viktige forskjeller. Døtrene vektla i større grad enn mødrene sin egenskaper som sjarmerende, sexy, morsom, søt, spesiell, lidenskapelig - og forførende.

– Her tror jeg mange har misforstått. Menn som er forførende vil jo ikke bare forføre deg, men også andre. Du trenger heller ikke aktivt lete etter forførende menn – de vil oppsøke deg og du vil antagelig falle for dem uansett, minner Kennair om.

Ellers er dette adjektiv som beskriver en ung og seksuelt attraktiv mann, og som dermed vil gi gode gener ifølge evolusjonspsykologien. Funnene stemmer dermed godt overens med hypotesen. Mødrene derimot verdsatte høyere adjektiver som kan grupperes inn under direkte ressurser. For sin datters ideelle langtidspartner vektla de i større grad enn døtrene egenskaper som ærbar, hardtarbeidende, rettferdig, balansert og klar - men også grensesettende.

Hvorfor i all verden skal mødre i 2017 ønske seg menn som er flinke til å sette grenser overfor datteren?

Kennair peker på at dette kanskje er et utslag av dattervokting, et fenomen man ofte finner på tvers av kulturer der jentenes seksualitet kontrolleres av samfunnet og familien i større grad enn guttenes.

– Det er ikke gitt at jeg har svaret her, men dersom det stemmer er det dypt urovekkende.

Uansett tyder altså resultatet på at mødre i mindre grad bryr seg om svigersønnen er sjarmerende eller lidenskapelig - så lenge han er ærbar, hardtarbeidende og grensesettende.

– Girls prefer hunks, and mums would like accountants, som min engelskspråklige kollega ordla det.

Noe mer enn bare en generasjonskløft

Flere pekte på at resultatet kanskje bare var et utslag av at mor og datter representerte to ulike generasjoner. Kennair og Biegel gjennomførte derfor også den samme studien på de unge kvinnenes søstre. Selv om forskjellene mellom mor og datter var større enn mellom to søstre, var konklusjonen likevel den samme.

– Søstre verdsetter ikke lidenskapelighet eller evne til seksuell tilfredsstillelse når de skal beskrive sin søsters idealmann. Derimot ser vi at egenskaper som fornuftig, hardtarbeidende, og ja, grensesettende igjen foretrekkes i langt større grad av søstrene enn de unge kvinnene selv.

Om dette kommer av søstres og mødres dårlige tiltro til den unge kvinnens intelligens eller evne til selv å utføre hardt arbeid får være opp til leseren å avgjøre.