Pausefest på Cirkus
Alt lå til rette for en festaften på Cirkus, så det er synd at feststemningen sivet ut døren i kveldens utallige pauser.
Luften er fylt med duften av popkorn, og gylne ballonger dekker gulvet i det nye bygget bak på Fengselstomten. Taket er av fløyel og vinduene er speil. Noen heldige publikum sitter på et knippe stoler langs veggene, men flesteparten sitter på gulvet rundt manesjen. Scenen i andre enden av salen er opplyst og klar for underholdning. Temperaturen er overraskende lik den på utsiden av teltet, men atmosfæren er god.
UKA pusset i år opp Strossa på Samfundet. Les om endringene og se bilder av det nye lokalet her.
Strindens Promenade Orchester sparker i gang showet med sjarm og swing. De får alle opp på beina og inn i manesjen med én gang. Dette er en bragd få vil klare etter dem. Det blir verdensrekordforsøk og ablegøyer, og når de turer ut igjen begynner publikum å bli varme i trøya, trass det kalde draget som siver inn gjennom den åpne inngangsdøren.
Etter Strindens følger det som blir den første av mange pauser. Den blir heldigvis ikke for lang, og brått står NTNUI Dans på scenen og kaster hverandre rundt som rockeringer i en dansestil kalt akrorock. Det er deres sterkeste innslag for kvelden, og kan best beskrives som løftet fra Dirty Dancing på speed med rockemusikk i bakgrunnen. Publikum ooh-er og aah-er på alle de rette stedene i målløs beundring av rå kroppsbeherskelse.
Kort tid etter de forlater scenen vandrer magikeren Lord Christian inn. Stemningen stiger med hans dyktig utførte utdriting av de frivillige som han tar opp på scenen. Latteren sitter løst og det føles litt som en barnebursdag, men på en god måte. Her kommer dessverre problemet med utformingen av lokalet inn. Ettersom trylleshowet foregår på scenen burde alle stå midt i manesjen for å se godt, men da Strindens gikk var det som om de kastet en forbannelse over midten av lokalet, og det forblir folketomt. Her kunne de på scenen ha gjort en større innsats ved å enten eksplisitt lokke folk ut i rommet, eller flytte showet til manesjen som i et ekte sirkus.
Med et siste korttriks og lovnader om å komme tilbake igjen senere på kvelden forlater så Lord Christian scenen. Deretter følger en pause som er akkurat hakket for lang. Både stemningen og varmen i lokalet hadde steget jevnt, men her kjente man igjen de kalde dragene av luft svirre rundt i rommet igjen. Etter litt montering og om og men er omsider NTNUI Dans klar for sitt andre nummer: poledans. Publikum har dessverre kjølnet i trøya i løpet av pausen, og poledansinga er fyller ikke rommet med damp nok til å få opp stemninga igjen. Selv om posisjonene de inntar på stengene er imponerende, så blir det for monotont og stakkato til å virkelig engasjere.
Sjokkbeskjeden kommer når de demonterer stengene: det er én times pause til neste nummer. Vi blir oppmuntret til å danse i manesjen og DJ-en setter på festmusikk. En liten gjeng tar gladelig til dansegulvet for å leke med ballonger, men halvparten av publikum tar på seg jakkene og forsvinner ut døra. Stemningen hos oss som sitter igjen minner om 10. klasseballet etter at alle de kule kidsa hadde dratt videre på fest, mens vi andre måtte bli igjen helt til mamma kunne komme og hente.
Stemningen tar seg aldri helt opp etter den lange pausen, og den blir ikke bedre av at programmet er enda mer stakkato enn før. Lord Christian kommer tilbake med ett trylletriks før han brått annonserer at det var hans siste og forlater lokalet. Deretter er det nok en pause. NTNUI Dans utfører sitt siste nummer, men igjen blir det for rolig til å virkelig engasjere, selv om det er imponerende. På dette punktet er temperaturen i lokalet så lav at jeg tar på meg skjerf.
Endelig er det klart for siste nummer og Brittany Fierce entrer scenen med et energinivå vi ikke har sett siden Strindens. I likhet med dem lykkes hun i å få folk ut på gulvet, og det blir god dansestemning mens hun lipsyncer. Det virker allikevel som om alle i lokalet er smertelig klar over at vi nå kun er en tredjedel av hvor mange vi var på starten av kvelden.
Det er synd at UKA valgte å hale ut et show som kunne ha vært riktig så fornøyelig. Alle pausene trekker ned energien, og det føltes som om showet aldri egentlig kom i gang. Man får også håpe at de neste arrangementene i Cirkus benytter seg bedre av utformingen av salen og fyller opp manesjen av enten show eller publikum. Helt til sist vil jeg bare anbefale alle som skal benytte seg av lokalet til å ta med en ullgenser.
