Temafest: Typisk norsk. Hva er det?

I etterkanten av en debatt om kulturell appropriasjon og kostymevalg arrangerte UKA temafesten Typisk norsk.

Publisert Sist oppdatert

Så, hva er egentlig typisk Norsk? UKA ber oss glemme Petter Schjervens fakta- og underholdningsprogram til fordel for fest. Når fest og typisk norsk knyttes sammen er det ikke vanskelig å la tankene vandre til russetiden. Man rekker knapt tenke det før man ser røde og blå bukser i køen mot inngangen. Velger man å gå ned mot Bodegaen hører man gjenklangen av russelåter og tema i baren er lett å tenke seg til. På veggen henger en liste over UKEknuter.

Fakta

UKEknuter

  • Avbryt noen som kliner og spør om du kan bli med
  • Spør om noens snapchat
  • Sjekk opp en person imens du snakker som en delfin
  • Dans som et dyr og lat som ingenting
  • Arranger nasch med minst 10 fremmede
  • Innsj på flashmob
  • Be om autografen til noen og lat som om de er en kjendis
  • Flash deg for DJen

Les også: UKA feiret hundre år med barnebursdagtema.

Stille før stormen

Utenfor møter vi Camilla Westvik, iført russebukse som så mange andre.

— Jeg hadde ikke noe annet enn dette og Ullvanggenser. Dette er bedre hvis jeg skulle finne på å gå ned i Bodegaen, forteller hun.

I kjelleren er det labert oppmøte rett etter ti, men dj-ene spiller entusiastisk for det skrantne publikummet. Det tenkes at det er stille før stormen. Før russen virkelig inntar Bodegaen.

Askeladden, motstandsmenn og andre norske oppfinnelser

I Rundhallen står det skilt til både Sverige og 17. mai, med en fotovegg. Mer iøyenfallende er champagnebaren formet som en badestamp. Mellom de russekledde menneskene kommer en ostehøvel vandrende forbi. Eller en mann utkledd som en.

— Siden de fleste går i norske plagg tenkte vi det var kult å gå for ting, forklarer Tor-Erlend Distad.

Det var ikke hans høvel, han forteller at den originale eieren ikke kom seg til festen. På strikkegenseren har Distad en binders, som et hint til motstandsmennene under krigen.

Blant russebuksene, skiantrekkene og lusekoftene er det noen som skiller seg ut. Man ser joggedresser fra OL på Lillehammer, en håndfull jenter med Grandiosaesker og ostehøvler. Etterhvert som klokka begynner å nærme seg elleve høres det lyd fra utenfor Daglighallen: Kor, orkester og bassen fra russemusikk blandes som et rart amalgam til «Det er meg det samme hvor jeg havner når jeg dør.» Nesten litt ironisk at alt dette øyeblikket, som fungerer som en nærmest perfekt metafor for festkvelden ender opp som er en dansk drikkevise.

Det tar seg stødig opp fram mot midnatt og ser ut til å ende opp som temafester ofte gjør.

— Uflaks, sier nok noen som Severin Suveren i morgen tidlig.

Les også: Er UKAs mest populære arrangement også er det mest stereotypiske?