Blåskjell – det grønneste kjøttet
Det lille skjellet du tråkker på og banner til hver eneste sommer er noe av det mest miljøvennlige kjøttet du kan spise. Så miljøvennlig at selv vi vegetarianere bør tenke oss om to ganger når blåskjell er på menyen.
Underholdning
Det er mange gode grunner til å spise mer plantebasert: Det er fint for dyra, det er fint for planeten, og det er diskutabelt fint for helsa. Her kommer et slag for å spise litt mer av én bestemt type kjøtt, fra noen som har spist verken kylling, svin, storfe eller fisk på snart fem år. Jeg vil at du skal spise mer blåskjell.
«En veggis som spiser blåskjell er vel ikke veggis i det hele tatt? Blåskjellet er jo et skalldyr!» Det samme argumentet kommer fram hver gang diskusjonen blir tatt opp i et av de utallige forumene som følger med livsstilen. «Hvis man skal kalle seg vegetarianer kan man ikke spise noen former for liv».
Jeg er enig i semantikken her, men synes likevel debatten er verdt å ta. Særlig for oss som velger en plantebasert diett på grunn av miljøhensynet. Miljømessig fungerer blåskjell som naturens egen lille septiktank. Et enkelt skjell kan filtrere tre liter vann i timen! I motsetning til septiktanken på hytta til besteforeldrene dine, er det heldigvis ikke så mye bokstavelig dritt som går gjennom blåskjellene – men næringssalt.
Salt er digg i maten, men ikke i fjordene våre. For mye av det kan gjøre at det ikke er nok oksygen i vannet. Som du kanskje vet er oksygen ganske viktig. Å sammenligne mat med en septiktank er kanskje ikke det beste salgsargumentet, nå når jeg tenker meg om. La det være en advarsel mot å høste blåskjell uten å sjekke hvor det er trygt først, for noen blåskjell kan være ganske giftige. Det beste er å holde seg til de skjellene du får kjøpt i butikk eller servert på restaurant. Målet med dette er ikke å oppfordre til å utelukkende spise blåskjell. Vurder gjerne en plantebasert diett! Jeg er jo tross alt veggis og vil verve så mange som mulig til kulten som forguder avokado og aubergine, men det er verdt å vurdere neste gang du ser blåskjell på menyen.
Selv de som er veggiser på grunn av dyrehensyn kan vurdere å spise blåskjell – de føler nemlig ikke smerte. Tenk på det som at hvis du sparker en nylig avdød person i kneet. Beinet sparker ut i lufta, men det betyr likevel ikke at liket får vondt. Det er bare nervene som får seg et trøkk. På samme måte fungerer levende blåskjell. De har nerver som gjør at dyret trekker seg sammen ved berøring, men de føler ingen smerte når det kokes. Hva er da skaden ved å spise dem?
Jeg forstår det godt, da. Selv gikk jeg og vurderte denne saken i åtte måneder før jeg noe prematurt fikk valget tatt for meg på en restaurant der eneste vegetaralternativet inneholdt kylling. Hva faen? Å spise kjøtt, til og med i form av blåskjell, for første gang på fire år var mildt sagt merkelig. Likevel, med tanke på miljøgevinsten det gir, får jeg ikke så dårlig samvittighet. Blåskjell er jo tross alt som et ferskt lik. Eller en septiktank. Bon appétit!
