Kjære UKA, velkommen til framtida, som er nå
Jeg HATET kanskje Cashless, men jeg ELSKET alltid deg, UKA.
Tekst: Benedikt Erikstad Javorovic, tidligere skeptiker
Underholdning
Kjære UKA.
Tenk at det allerede har gått to år. Det føles som kun et par flaks av en sommerfugls vinger siden jeg i et indignert sinne tok finger til tastatur og klaget høylytt over Cashless, som det priviligerte milleniumsbarnet jeg er. Var det berettiget? Vel, tja. Cashless var en ordning fra helvete som gjorde det til en fysisk og psykisk utfordring å skaffe seg øl i Dødens Dal. Men, i et år der britene stemte for Brexit, Donald Trump ble sverget inn og nazister marsjerte i Charlottesville, så kan det jo tenkes at Cashless ikke var det største problemet. Nå er heller ingen av disse sakene løst enda, men stadig sitter jeg her og beskuer min egen navle.
Fikk du med deg? UKA-19 sløyfer Cashless-løsning
Så er det vel dessverre ikke sånn at folk kommer til Under Dusken for å lese om de store verdensproblemene. De nære og daglige irritasjonene er mer i vår liga. Gjerne om fyll eller sex, til de grader at Morgenbladet en gang kalte oss rølpete, noe vi selvsagt bærer med stolthet. Så i ærlighetens navn var jo litt typisk klikkhoreri en god del av motivasjonen for en tordentale mot Cashless, men det er vel kanskje ikke noe som trengs å sies i dagens mediebilde. Hvis alle er horer, er ingen det, som det står skrevet. Det som gjør det verre er at jeg, ærlig talt, kun var på ett arrangement i Dødens Dal. Trønderfesten, som jeg forøvrig ble kastet ut av for å være overstadig beruset. Om dette var en sjofel hevn fra UKA for mitt hardtslående journalistiske arbeid, kan jeg bare spekulere i. Dog, det kan også være et tegn på at jeg klarte å skaffe meg noen øl på tross av Cashless-kortet.
Vit nå at kritikken ikke var rettet mot våre kjære frivillige brødre og søstre i UKA, men de kapitalistiske baronene i Espos, som har utviklet systemet. Med vår blodrøde kommunistfortid her i Under Dusken (nå er vi bare typiske venstrevridde journalister) har vi jo en tendens til å se på UKA som kapitalismens løpegutt. På en annen side, så hadde vi ikke hatt trykkblekk eller båndbredde til å klage over Cashless uten pengene UKA har tjent på Cashless. I tillegg så har vi jo printet annonser for både Kongsberggruppen og 3T, så om vi virkelig kan befeste moralens høyborg, kan diskuteres.
Les også: Innkjøringsfasen til metrobussene går noe treigt, til tross for fete blinklys og futuristisk look.
Før man stirrer så lenge inn i navlen at navlen stirrer tilbake, la meg komme til poenget. Det var en glede å se at selveste UKA var villige til å lytte til en enkel journalist som meg. Jeg er selvsagt ikke så arrogant at jeg vil ta all æren for at UKA snudde, i hvert fall ikke offentlig og i edru tilstand, men det er da godt at litt seriøs journalistikk fortsatt kan endre verden. Det er en sann glede at UKA befinner seg på den selveste knivseggen av betalingsteknologi. Det er jo ikke over alt du kan betale med bankkort. Jeg for min del, har tenkt å ta med 200-lappen jeg fikk til ispenger av bestemor i sommer til kontantkassa. For resten av de besøkende blir det nok en tipp tæpp betalingsløsning der oppe i dalføret. Jeg kjenner allerede UKEfølelsen krible i underlivet.
Med kameratslig hilsen, din venn Benedikt.
PS. Jeg har ikke tenkt å spørre om de 60 kronene jeg har igjen på Cashless-kortet, men hvis det er noe til overs på budsjettet, så er jeg på Vipps.