Unnskyld er for lite og for sent, vi trenger handling

23. februar tok jeg meg inn i lobbyen til Olje- og energidepartementet for å aksjonere mot det pågående menneskerettsbruddet på Fosen. Denne dagen markerte 500 dager siden Høyesterett enstemmig slo fast at vindturbinene på Storheia og Roan brøt med menneskerettigheter. Vi var seksten aksjonister som tok oss inn i lobbyen, og åtte dager senere satt vi mer enn hundre ganger så mange foran slottet i stille protest. Hvordan kan det ha gått så langt?

Nå er det godt over 500 dager siden Fosen-dommen fastslo at to av vindkraftanleggene på Fosen bryter med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Vindkraftanleggene ble derfor bygget på en ugyldig konsesjon. Reindriftssamene i FovsenNjaarke Sijte har kjempet en kamp mot Fosen Vind DA i over ti år. Høsten 2021 vant de i Høyesterett. Likevel, etter alle disse dagene, har ingenting endret seg på Fosen. Reindriftssamene må fremdeles leve med et pågående menneskerettsbrudd.

«Ikke alle samer har rein» har blitt noe de fleste samer har blitt vant til å si i møte med utenforstående. For noen er dette basert i tradisjon, mens for andre er det på grunn av fornorskningen som deres familier ble utsatt for. Likevel er reindrifta en avgjørende kulturbærer for hele Sápmi. Historisk har sjøsamer og reindriftssamer inngått i en gjensidig byttehandel kalt «verddevuohta» på nordsamisk. Uten reindrifta forsvinner enda en del av den allerede sterkt truede sjøsamiske kulturen. Selv den dag i dag er de fleste samiske liv berørt av reindrifta. Uten den hadde vi ikke hatt vår nasjonalrett bidos, reinskinn eller horn til sløyd, eller språket som blir overført fra generasjon til generasjon i reingjerdet. Reindriftas fremtid er hele Sápmis fremtid.

I debatten om vindkraftanleggene har flere påstått at 40 prosent av Norge er reinbeiteareal. Det flere unngår å nevne er at disse prosentene inkluderer breer, byer, tettsteder og annen infrastruktur. Så det er slettes ikke 40 prosent av landet som brukes som reinbeite.

Ifølge statistisk sentralbyrå er det kun 4,4 prosent av Norge som brukes som reinbeite. Det snakkes mye om «det grønne skiftet», og det sies at noe må ofres for dette. Men hvorfor er det alltid reindrifta som må ofres? Reindrifta har allerede mistet mye land til diverse utbygginger, og det er en sårbar næring. Vi kan ikke ofre reindrift og samisk kultur for det grønne skiftet, vi må si ja takk til begge deler.

I løpet av den siste tiden har jeg følt på mye forskjellig. Det har både vært styrkende og tungt å være i Oslo og aksjonere. Det har vært veldig godt å se mange samer samle seg i Oslo for å kjempe for samme sak. Jeg har kjent på et samhold og en forståelse som jeg aldri har følt på før. Samtidig har det vært utrolig tungt å måtte kjempe mot staten for at mitt folk og min kultur skal overleve. Det føles også veldig unødvendig å måtte aksjonere sivilt ulydig fordi staten ikke etterlever en høyesterettsdom, å måtte aksjonere sivilt ulydig for at et menneskerettsbrudd skal opphøre. For bare noen dager siden ønsket ikke regjeringen å erkjenne menneskerettsbruddet. Det satt nok langt inne, siden en mobilisering av flere hundre mennesker skulle til før regjeringen innrømmet sine feil.

Nå har regjeringen og hele Norge fått seg en oppvekker, og majoritetsbefolkningen er endelig opplyst om menneskerettsbruddet som skjer på Fosen Regjeringen har endelig erkjent at det er et pågående menneskerettsbrudd, og de har endelig beklaget til reindriftssamene på Fosen. Aksjonene i Oslo ble stanset for at regjeringen skulle gjøre jobben sin og rette opp i sine feil.

En beklagelse endrer ikke situasjonen for reindriftssamene på Fosen, det må handling til. Nå er det på tide at regjeringen tar grep og stopper menneskerettsbruddet på Fosen. Nå følger hele verden med.

Baajh vaeride årrodh!