Ønsker seg «weedmonopol»:
Vil ha cannabis på polet og oljen ut av universitetene
Onsdag var MDG-leder Arild Hermstad på Realfagbygget i regi av Trondheim Grønne Studenter. Der snakket han med studentene om viktigheten av å gjøre arbeidsmarkedet grønnere, og utdyper dessuten om ønsket om å få grønnere pol.
– Da jeg var ung, var det Agenda21 og Rio-toppmøtet som engasjerte. Jeg trodde at dette ville endre kunnskapsbasen på universitetene, men jeg ser nå at de samme kunnskapsparadigmene fra da lever videre, sier MDG-leder Arild Hermstad.
Onsdag 21. august er MDG-lederen Arild Hermstad på NTNU for å snakke om hvordan man skal gjøre grå næringer grønne, og hvordan man gjør det samme med arbeidsmarkedet for nyutdannede. Han er ikke proppfull av lovord for verken næringslivet eller universitetssektoren.
– Universitetene er konservative steder som produserer kunnskap som kan være utdatert, innleder han med.
Hjerneflukt til olja
De sterkeste skytsene retter han derimot mot oljebransjen med Equinor i spissen, som han mener tiltrekker seg nyutdannede som en svamp.
– Oljelobbyen i Norge er veldig sterk, og suger til seg masse kompetente folk. Den tar mange av de smarteste hodene som vi kunne fått til å gjøre andre ting, sier han.
Hermstad mener at kunnskapsformidlingen bør være fri og at universitetene bør holde seg for gode til å samarbeide med oljenæringen. Han utelukker ikke at universitetene kan måtte omstille seg hvis MDG kommer i en maktposisjon neste stortingsvalg.
– Vi vil legge ned noen oljefag. Det er ikke superpopulært, men noen må gjøre det. Utdanningsløp som retter seg eksplisitt mot ny utvinning og ny leting av fossile ressurser skal vi ikke drive med, sier han.
Han presiserer at regjeringen ikke skal detaljstyre oppbyggingen av studieprogrammer.
– Jeg tenker at dette kan styres gjennom forskningsrådet og tildelingsbrevene til universitetene, sier Hermstad.
På spørsmål om hvordan man skal få nyutdannede over i grønne næringer er Hermstad mer avmålt, og kommer med et indirekte frieri til studenter som snuser på oljejobber.
– I den grad dere føler at dere kan velge, så spør dere om det er dette dere egentlig vil. Er dere skikkelige tøffe i trynet, kan dere starte for dere selv. Vi bør begynne å fremsnakke andre ting enn penger inn på bankkontoen, legger han til.
LES OGSÅ: Leiemarkedet utilgjengelig for studenter
Positiv til «weedmonopol»
MDG-lederen løftet forrige uke et forslag om å la staten selge cannabis. Han vil legalisere cannabis og tillate regulert omsetning. Hensikten er å strupe inntektskilden til kriminelle gjenger.
– Formålet er å drive skadebegrensning, altså mindre skadelig rusbruk. Det vil skape færre problemer for de som driver med rusbruk og selvfølgelig færre skadevirkninger i form av mindre kriminalitet og lavere illegal omsetning, sier Hermstad.
– Hvorfor ikke også tillate salg av tyngre stoffer som kokain, hvis målet er å stoppe inntektene til gjengene?
– Cannabis er den store gullkalven. Kriminelle gjenger vil alltid finne måter å tjene penger på, men å fjerne den viktigste inntektskilden er sentralt. Vi peker på cannabis fordi rusmiddelet i seg selv ikke har større beviselig skadelig effekt enn alkohol, fortsetter Hermstad.
– Hvordan ville et statlig utsalg sett ut, hvis dere satt med makta?
– Vi har foreslått et prøveprosjekt i Oslo med apotekutsalg, fordi Oslo ikke har mulighet til å etablere «weedmonopol» selv. Men på statlig nivå tenker vi at et utsalg à la Vinmonopolet kan være den beste løsningen, sier han.
LES OGSÅ: – Det er jo bare helt jævlig
Ønsker ikke polske tilstander
Generalsekretær i Actis Inger Lise Hansen kritiserte MDG-lederens cannabisplaner forrige uke. Hun viser til en ny undersøkelse fra Canada som viser at cannabisforbruket økte etter legalisering.
«Det lovlige markedet har vokst mye mer enn det ulovlige markedet har minket. Totalt har markedet derfor økt med 44 prosent på fem år,» skriver Hansen i en kronikk på fredag.
Hermstad mener Actis sin vurdering tegner et forenklet bilde av ruslegalisering.
– Actis sin analyse undervurderer unge menneskers mulighet til å tilegne seg kunnskap om virkningen av rusmidler. Jeg tror mange føler at så lenge debatten ikke er kunnskapsbasert, så kan de heller ikke tro på myndighetenes vurderinger. Det betyr også i forlengelsen av det at de mister troen på at tyngre rusmidler er farlige, mener han.
– Opplever du at unge har mistillit til regjeringens ruspolitikk?
– Når folk ser at Tyskland og andre europeiske land har en annen tilnærming, så kommer mange til å spørre seg om hvorfor. Jeg tror en endring i dagens ruspolitikk kommer til å tvinge seg frem, og syns jeg vi bør ha kontroll på den. Vi kan ikke ha polske tilstander lik et 24-timers salg på sprit på bensinstasjoner, sier han.
LES OGSÅ: Hytten min er vanskeligere enn hytten din
