Kunstanmeldelse:

Fargerikt oppgjør med smertefull stillhet

Kunstneren Katinka Goldberg stiller ut på Trondheim Kunstmuseum og konfronterer Gustav Vigelands grumsete ettermæle.

Publisert Sist oppdatert

Katinka Goldberg, Shtumer Alef
Trondheim Kunstmuseum Bispegata, 5. september til 3. januar 2021

Historien bak kunstutstillingen Shtumer Alef begynte i 2018, da kunstneren Katinka Goldberg fant bestemorens dagbok på Trondheims jødiske museum. Bestemoren, Assne Kahn, skrev dagboken i 1940 på flukt fra nazistene til Sverige. Goldberg bestemte seg for å gå samme rute som sin bestemor, og fotograferte underveis. Forskjellen på de to turene var at den ene var på flukt, den andre var på leting etter sine røtter.

KUNSTANMELDELSE: Tidkrevende, men tilfredsstillende nytelse på Galleri Ismene

En tidligere versjon av utstillingen har vært vist ved Henie Onstad-senteret, og den skal senere videre til Oslo og København. Utstillingen består av et lite intimt rom og en liten gang, men plassen er likevel utnyttet godt. Bestemorens flukt fra nazistene er springbrett til hele utstillingen. Den røde tråden er bestemoren, moren og Goldberg selv. Tre generasjoner påvirket av bestemorens valg om å flykte fra nazistene.

Stolt over bestemoren

Prosjektet består av maleri, naturfotografi, gamle familie- og arkivfotografier, naturfilm og dagboksnotater. Mediene er blandet i en fin kontrast mellom de sterke fargene i naturfotoene og de gamle svart-hvite bildene av de tre generasjonene.

Man kan se på portretter av Assne Kahn, Goldbergs bestemor, der hennes fjes er byttet ut med planter, blomster og steiner som Goldberg har fotografert langs fluktruten. Akkurat disse portrettene kan tolkes slik at flukten til Sverige har påvirket henne og de som kommer etter henne på hvert deres vis. Det viser hvordan en person ikke bare er sin likhet i et fotografi, men at man bærer også med seg minner fra de veiene man har valgt å gå i livet.

Katinka Goldberg møtte aldri bestemoren, men har lært å kjenne henne gjennom dette prosjektet som startet av at hun fant denne dagboken. Dermed blir denne utstillingen veldig personlig.

– Jeg har fått et nytt familiemedlem å være stolt over, forteller Goldberg publikummet på åpningsdagen.

LES OGSÅ: ISFiT-21 åpner for søknader, men kun for deltakere fra Europa

Bryter stillheten

Shtumer Alef er det jiddisk tegn for stillhet. Krigen ble sjeldent nevnt i Goldbergs familie og tittelen viser til en vond stillhet som har vært i familien i generasjoner.

I tillegg til bestemoren hennes er også Goldberg og hennes mor gjengangere i de forskjellige verkene. Prosjektet og utførelsen er personlig for Goldberg, og gjør kunstneren sentral i utstillingen. I et notat skrevet spesielt til utstillingen i Trondheim beskriver Goldberg hvordan moren prøvde å skjule sin jødiske identitet fordi å ikke provosere andre. En redsel for å tiltrekke seg oppmerksomhet med sin identitet var kanskje slik andre generasjon kjente på etterdønningene av andre verdenskrig. Likevel er denne utstillingen basert på at tredje generasjonen, altså Goldberg, prøver å bryte stillheten og lengter etter å utforske sine røtter og er på søken etter tilhørighet.

Inviterte nazistene inn i atelieret

Det er likevel ikke bare å stille ut en slik utstilling i dag, selv om det er 75 år siden andre verdenskrig. Goldberg ble selv urolig da hun merket at hennes utstilling og personlige prosjekt skulle stilles ut rett ved et verk Trondheim Kunstmuseum har i sin samling, nemlig Gustav Vigelands «Helvete» fra 1897. Vigeland var svært interessert i rasebiologi og ble sitert i Aftenposten på at han gledelig ville inviterte nazistene inn i sine atelier.

Med Vigelands bakgrunn dukket det opp et forslag om verket skulle bli inkorporert i Goldbergs utstilling. Dermed ble «Fluktrute med bjørketrær #4» skapt. Goldberg dro tilbake til fluktruten til sin bestemor i sommer og filmet der hun tidligere hadde fotografert. Over Vigelands verk kan du i denne utstillingen se bjørketrær svaie i vinden prosjektert over «Helvete».

MUSIKKANMELDELSE: Jouska – Everything Is Good

I «Fluktrute med bjørketrær #4» ser du bjørketrær vaie i vinden over Gustav Vigelands «Helvete» fra 1897

Å kjempe seg fram

Bjørketrær er noe som går igjen i flere verk i denne utstillingen.

– Jeg liker dem. De er knotete og kjemper seg fram, sier Goldberg.

Det er kanskje akkurat dette som viser pågangsmot – kjemper seg fram. Ikke bare fra Assne Kahn som flyktet eller Goldberg som bryter stillheten ved å utstille sine verk, men også hele det jødiske miljøet i Trondheim.

DEBATT: Færre jobber - ikke færre rettigheter

Under åpningen av utstillingen snakket styreleder Rita Abrahamsen i Det Jødiske Samfunn i Trondheim. Abrahamsen tok opp temaer som trakasseringen jødene opplevde på norsk jord, det tragiske tapet av liv under andre verdenskrig og truslene mot det jødiske miljøet i dag. Seriøsiteten i salen var å merke på. For det lille jødiske miljøet i Trondheim var det nesten rart at det var et «usynlig» virus som stoppet dem fra å ha den festivalen de i utgangspunktet hadde planlagt og ikke en ytre trussel.

Selv med disse påminnelsene har Goldbergs utstilling tatt sin plass og snakker bra for seg. Verkene uttrykker godt den historien som ønskes å fortelles og den lille vrien på Vigelands «Helvete» til «Fluktrute med bjørketrær #4» viser at man ønsker å kjempe seg frem slik som bjørketrærne.

Powered by Labrador CMS