Akademia skal fremme god ytringskultur

Ved at universitetet oppfordrer stud­entene sine til å si sin mening gjen­nom ulike organer, påtar de seg parallelt et ansvar om å opprettholde en sunn ytrings­kultur på alle nivåer. Å kunne ta ordet og fritt ytre sin mening er med på å myndig­gjøre oss som mennesker. Det er derfor viktig at studenter ikke blir skremt vekk fra ordskiftet i institusjonen de er en del av.

Som studentavis får vi i Under Dusken et unikt inn­­blikk i trondheims­stud­entenes hverdag, på godt og vondt. I denne utgaven kan du lese om stud­enter som ikke føler seg hørt. Dette utgjør enda et aspekt i den høyst akt­uelle debatten rundt ytrings­­frihet i akademia. Studenter er frem­tidens ar­beids­takere og forskere. Ingen er tjent med at denne gruppen vegrer seg for å ta del i disku­sjonen grunnet frykt for negative reaksjoner.

Etter noen år som aktiv student i Trond­heim har jeg flere ganger opp­levd at til­­bakemeldinger til fore­lesere og ansatte på universitetet ikke blir tatt på alvor. Når det stilles kritiske spørsmål, er svaret altfor ofte at det er mange hensyn som skal tas og umulig å gjøre alle fornøyde. Det er urovekkende at dette virker som en gjentakende og rutine­preget unnskyldning på kon­struktiv kritikk som kunne åpnet for diskusjon.

LES OGSÅ: Studentenes ytringsfrihet i fare

At tilbakemeldinger fra studenter blir møtt med en ovenfra-og-ned-holdning som kan føles som kjeft og uthenging, er ikke noe nytt. Jeg har flere ganger pratet med misfornøyde medstudenter som ikke ser grunn til å engasjere seg fordi «det blir ikke gjort noe uansett». Dette er alvorlig og går ut over viktig samarbeid mellom studentene og deres eget universitet.

For at studentene skal kunne ytre seg fritt, er det viktig at de føler trygghet. Det er derfor viktig å stille spørsmål om hvorfor det er så vanskelig å engasjere studenter i blant annet referans­egrupper. Jeg tror verken det handler om mangel på engasjement fra studentene eller at ledelsen ikke bryr seg. Likevel kan det være et tegn på at universitetet og høyskolen har en lite inkluderende ytringskultur som gjennomsyrer flere nivåer av institusjonene.

Alle bør ha mulighet til å diskutere hvordan organisasjonen de er en del av skal være, og det er naturligvis ideelt at misnøye blir tatt opp og løst internt. Gjennom Universitets- og høyskole­loven er universitetet lovpålagt å legge til rette for at studenter skal kunne ytre seg om saker som angår dem. Med det i bakhodet framstår flere ytrings­organer som rene formaliteter hvor tilbake­meldinger møter en vegg av tung­grodd, akademisk bedrevitenhet. Når studenter ser seg bedre tjent med å fremme sin sak anonymt i media, er det viktig at vi fortsetter å rette et kritisk blikk mot den akademiske ytringskulturen.