Sara Fjeldvær – Sara Fjeldvær

I forkant av Sara Fjeldværs første album kom det to singler som jeg likte godt, «Water» og «Come Forth», så denne debuten hadde jeg gledet meg til. Platen begynner med et forsiktig pust og «What Will The World Be», som utmerket legger til rette for resten av albumet. Dette mystiske, slørete mørket som preger flere av de senere låtene, som «I Rely» og «Ego» og som også kan anes i stort sett hele albumet. Allerede på første låt viser Fjeldvær også at hun har mye kraft i stemmen, og her er det mer i emning.

«Come Forth» er som en kontrollert eksplosjon, og her får Fjeldvær virkelig vist frem stemmen i all sin prakt. På denne låten blir det også lett å ane hvem hun har med i bandet, ettersom alle har tydelige uttrykk. Bandet er sammensveiset og kler musikken som skreddersydd. Vi hører Amund Storløkken Åse og Øyvind Leite fra I LIKE TO SLEEP på vibrafon og trommer, bass-ringreven Alexander Riris, samt Johannes Konstad Brevik fra The Impossible Green på gitar. Sistnevnte presenterer seg på høvelig vis på låt nummer tre fra albumet, «Ingen Like Havet». Kanskje den sløyeste gitarsoloen jeg har hørt i år!

LES OGSÅ: Little Simz - Sometimes I Might Be Introvert

Denne låten er også den eneste fra albumet som er på norsk, og blir med det for meg et slags brudd med uttrykket som presenteres. Stemmer har andre kvaliteter på andre språk, og en annen autoritet. Selv om låten er god og treffer godt med sin dystre tekst, blir den noe litt på siden av resten av albumet.

Som debut er albumet spennende, både på grunn av modenheten og spennet i musikken som blir presentert. Fra det silkemyke, vakre og flytende, til grusing og bakoversveis. Høydepunktene for min del er helt klart klimaksene, som i nevnte «Come Forth» og sistelåten «New Under The Sun», men hva er vel berg uten daler? Skjøre låter som «Water» gjør at toppene virkelig glimrer. Dette er et av de albumene som sniker seg innpå, og både fortjener og krever flere lyttinger!