BROCKHAMPTON - ROADRUNNER: NEW LIGHT, NEW MACHINE

Fargeklattene i BROCKHAMPTON er nok et kjent skue for mange etter en rekke suksessfulle album og høye strømmetall de siste årene. Gruppen, som selv hevder å være «verdens beste guttegruppe», har hittil gjort det stort på å sprenge grenser av både det sosiale og musikalske slaget. Nå er kollektivet tilbake med sisteskiven ROADRUNNER: NEW LIGHT, NEW MACHINE, med både brask og bram i vente.

Hvis jeg skulle skildret ROADRUNNER med ett adjektiv, så ville det vært «modent». De er ikke lenger sultne jyplinger uten platekontrakt, et faktum som skinner positivt gjennom platen. Eksperimentene er ikke like tallrike som på tidligere album, med borte er de ikke. Det marsjerende og gitartunge femtesporet «THE LIGHT» fungerer som et ypperlig bevis.

LES OGSÅ: Slik har det gått med Samfundets økonomi under pandemien

Derimot spiller gruppens allsidighet fortsatt en glimrende førstefiolin. Avstanden mellom den nakne og forkynnende «DEAR LORD», og den skingrende hiphop-bangeren «BUZZCUT» kunne knapt vært større. At bandet likevel klarer å skru sammen deres mest enhetlige album hittil imponerer derfor stort.

Lydbildet består i stor grad av leken hiphop, men i tillegg ser vi også sjangre som R’n’B, Rock og Gospel i låtene «I’LL TAKE YOU ON», «WHAT’S THE OCCASION» og «DEAR LORD». Tempoet på de fleste låtene er høyt, og den hyppige bruken av skingrende instrumentering, forvrengning og sinna vokal skaper et inntrykk som er alt annet enn sjenert. Dessuten er gruppen flinke til å lage «sprettende» musikk som det er vanskelig å ikke nikke til. Her er det absolutt noe for de fleste.

LES OGSÅ: Hvor ble det av Greta Thunberg

Nytt er også albumets flere gjesteopptredener, som alle holder et høyt kaliber. Mens gruppen tidligere utelukkende har hentet rapp og vokal fra egne rekker, ser vi nå både kjente og ukjente navn dukke opp som medvirkende. Her kan både stilikonet A$AP Rocky og den ukjente Texas-rapperen SoGone SoFlexy løftes fram.

Tekstene til BROCKHAMPTON har alltid fungert som detaljerte traumeutløp for de ulike medlemmene, som hver har sitt å stri med. Eksempelvis er frontfigur Kevin Abstracts dysfunksjonelle familie et gjentakende tema. Eller som han så elegant roper på «BUZZCUT»: «My whole family cursed, now get the fuck out my ride». Ellers utgjør JOBAs fars selvmord mye av den emosjonelle tyngden til albumet. Et eksempel på dette finner vi i «THE LIGHT»: «Remnants of my pops, put the Glock to his head».

ROADRUNNER er på ingen måte et perfekt prosjekt. Det er ikke alle låtene som fenger like godt, f.eks. den noe monotone «CHAIN ON». Og noen lengter garantert tilbake til det mer sultne og lekne BROCKHAMTPON fra tidligere. Likevel burde alle som trenger litt listepåfyll sjekke ut ROADRUNNER.