Black Country, New Road - Ants From Up There

Knapt ett år etter at Black Country, New Road tok musikkverden med storm med sitt debutalbum For the first time, gir de nå ut sitt neste album, Ants From Up There. De beviser med det at mye kan skje på ett år, også i musikalsk utvikling. Ants From Up There bygger videre på debuten, samtidig som det tar bandets låtskriving i en ny retning.

Med lange, svellende partier av vakker og atmosfærisk klassisk instrumentering, blandet med elementer fra post-rock og post-punk, er dette et album det er lett å bli trollbundet av. Halvparten av låtene på albumet er over fem minutter lange, noe som gir rom for at alle syv i bandets besetning får påvirke lydbildet like mye. Låter som «Haldern» og «The Place Where He Inserted the Blade» illustrerer dette spesielt godt ved å starte lavmælt, med vakkert pianospill og følelsesladd vokal, for så å gradvis bygges opp til et forløsende kaos. Dette er én av albumets sterkeste sider: dets evne til å formidle kontrastene mellom det vakre og det vonde, det tullete og det seriøse, og det begrensende og det befriende.

LES OGSÅ: Tellef Øgrim - Sunday’s in love

Som på debutalbumet leveres tekstene ofte som en bevissthetsstrøm, og kombinert med den atmosfæriske instrumenteringen oppleves det hele som et magisk innblikk i noens følelser. På overflaten fremstår tekstene lettbeinte og til tider tullete, med referanser til Billie Eilish og Concorde-fly, men etter flere gjennomlytt blir dette bare som en fasade for å distrahere fra tekster som er smertefullt ærlige.

Ants From Up There er fullt av kontraster, som alle gir perfekt mening. Upolerte og følelsesladde vokalprestasjoner og rik instrumentering gjør dette til et album som klarer å være både skjørt og kraftfullt, kaotisk og lavmælt, majestetisk og folkelig – alt dette, uten å noen gang virke usammenhengende eller rotete. Dette albumet er et katarsisk kaos som aldri skuffer.