Anmeldelse

Freddie Gibbs - Soul Sold Separately

20 år pluss med dop, drap og damer setter preg på ens liv, noe Freddie Gibbs på glamorøst vis utforsker på hans nyeste plate.

Publisert Sist oppdatert

Freddie Gibbs er blitt 40 år, men har først nå sluppet sitt første album med et større plateselskap. Selv om han er en ringrev i undergrunnsrapscenen er det på Soul Sold Separately at Gibbs beviser at han kan være tilgjengelig for et større publikum. I tillegg er han også nå innforstått med at livsstilen han har valgt ikke nødvendigvis er så fet.

Det er ett ord som beskriver albumet, og det er selvreflektert. Gibbs har vært en av de store undergrunnskongene som eksklusivt har holdt seg til å rappe om doplanging og drap innenfor undersjangeren kokainrap. Der hans tidligere, kritikerroste album Piñata og Bandana har vært skrytende overfor dette, setter Soul Sold Separately spørsmålstegn på valgene han har gjort. Det betyr dog ikke at Gibbs har gått helt bort i fra å rappe om kokain og våpen, men han ser nå konsekvensene av handlingene sine.

LES OGSÅ: Kraftklub - Kargo

Albumet har en perfekt blanding av låter om kriminalitet og rikdommen det kan bringe, og låter der Gibbs går inn i seg selv og ser tilbake på livet sitt. «Blackest in the Room» og «Lobser Omelette» er sterke og store låter der Gibbs rett og slett spytter ut linje på harde linje om alt hedonistisk. «Dark Hearted» og «Grandma’s Stove» er stikk motsatte med vakre instrumentaler og en skamfull Gibbs. Albumet er Gibbs skriftemål og viser hans oppmerksomhet på dualitet.

I tillegg er det stjernepakket med gjesteopptredener som Rick Ross og Pusha T, samt legendariske Raekwon og Scarface fra Wu-Tang Clan og Geto Boys henholdsvis. Produsenter som The Alchemist, Kaytranada, James Blake og selvfølgelig Madlib setter sine preg på albumet med deres varierte og unike instrumentaler. Man får simple trapinstrumentaler med kubjelle i bakgrunnen, tropisk klimpregitar, soulsamples og 90-talls boom bap på ett og samme album.

CIA er en perfekt avslutningslåt der Gibbs på sårt vis gjentar setningen «afraid 'cause I still sell crack and I'm in the rap game», i stor kontrast til tidligere album der det å selge dop har vært selve grunnlaget for musikken.

LES OGSÅ: Mona Krogstad - Virgo Sun

Powered by Labrador CMS