Anmeldelse

Kraftklub - Kargo

Etter fem års stillhet blir det hopping igjen. Tysklands beste indierock-band er tilbake med klassisk hipsterstil, energiske allsangrefrenger og typisk østtysk identitet.

Publisert

Kraftklub er et barn av Østtyskland og Kargo er deres barnebarn. Selv etter en pause på flere år, hvor frontmannen lyktes med sitt eget soloprosjekt, leverer bandet samme østtyske mentalitet og hipsterrockmusikk som i starten av karrieren i 2013. Ved siden av det høye energinivået i låtene er det budskapet som betyr mest for de fleste.

Temaer som identitetskriser, kampen mot nynazister og politivold er hjertesaker til bandet og utgjør også Kargo. Guttegruppen representerer alle de som ble igjen i den forsømte østdelen av landet: De som bryr seg om hverandre, prøver å være inkluderende og ikke miste bakken under føttene.

Bandet beviser med dette albumet at indie-rock-sjangeren ikke er dødt og kampen mot nynazister er like aktuell som for 10 år siden. De smittende gitarriffene, gutteallsang-refrenger og enkle tekster gjør det lett tilgjengelig for mange. Derfor elsker fansene bandet. De er ærlige, de står for det de sier og de er gøye gutter.

Les om sjangermonsteret Poppy: Et lite stykke musikkhistorie

Høydepunkten på platen er featuren med Tokio Hotel. «Fahr mit mir (4x4)» er en fengende låt som kapsler inn barndomsminner med bildet av en lada-bil som går forbi i en aspargesmark. Låten er kjørende, glad og betyr mye for alle som kjenner til identitetskrisen etter at staten DDR brøt sammen. «Noe med «Heimatministerium» (institusjon for hjemby) kan ikke være et hjem for meg», synger frontsangeren Bill kaulitz i Tokio Hotel.

Det samme formidler bandet med låten «Wittenberg ist nicht Paris». Her appellerer artistene til de som har stukket av. «Det er ikke at alt er ille her, men mye mer enn noe annet sted» heter det i låten. Budskapet er at selv om man flytter bort fra et drittsted, har det nye stedet også sine problemer. Ta av deg de rosa brillene og møt virkeligheten, vær så snill!

Et annet typisk tema er kampen mot nynazister. I «Vierter September» minner guttene om drapet på en mann med utenlandsk bakgrunn og hvor viktig det er å huske at man ikke er alene i kampen mot rasistiske stemmer. Uten motvind vinner rasistene.

På platen finnes det to features til. Nesten alle som liker Kraftklub kjenner også Mia Morgan og Blond. De har overlappende fangrupper og er godt kjent i det østtyske indie-miljøet. Samarbeidet virker heller som en vennskapshandling mellom artistene enn en ambisjon om å forfølge et kommersielt mål. Det er for en ekte fan som jul og påske samtidig, men musikalsk er det ikke detSS beste de har laget.

Kraftklub klarer også med dette albumet å fange opp stemningen blant folk i østtyske regioner. De er kanskje landets mest sympatiske musikere som har forblitt tro mot seg selv. Det er gøy musikk med viktige budskap, og det hjelper mange å føle seg mindre etterlatt. Kargo er like bra som guttene bak instrumentene.

Les også: Storslått og samtidig nærliggende

Powered by Labrador CMS