Fulu Miziki - Ngbaka EP

Albumet er laget av den nyfødte gruppen Fulu Miziki i Den Demokratiske republikken Kongo. Skjult bak fryktinngytende masker, finnes en gruppe afro-økologiske punkere med sans for rompevriking. Fulu Miziki lager sine egne instrumenter. Dessverre har vi hørt langt bedre ting fra dette bandet enn vi gjør på EP’en Fsom er en rotete og frustrerende lytteropplevelse.

Første spor er beste spor. Her blir lytteren truffet av en vegg som består av koring i andaktsfull stemning. Deretter en total frontal rytmekrig med polyrytmer og dansepest-estetikk som passer til klubbstemningen. «OK Seke Bien» hopper uten å falle pladask, i motsetning til resten av sporene i dette albumet.

LES OGSÅ: Fra aktiv lytter til passiv forbruker: Musikk i den digitale æraen

En billig, tynn basslinje åpner låten «Bivada». Egentlig er ikke denne låten særlig dårlig. Den har et morsomt synthriff med en veldig skummel sjaman som ler med rytmen i bakgrunnen. Det som mister lytteren er det rotete lydbildet og autotune-effekten som skaper rare toneartkonflikter. Miksing er også ikke helt på topp, derimot er den litt mot bunnen.

«Beta Ndule» er som en diskotekfeberdrøm der alle er sinte, svette og fulle av skabb. Til tross for at ropingen og syngingen på låta virkelig skaper en skikkelig sinna sinnsstemning, hjelper ikke dette musikken. Den voldelige proklameringen blir faktisk irriterende når den støttes av repeterende eksempiano og utsletttrommer. Bassen er også ujevn. Ikke gøy for ørene og føttene.

LES OGSÅ: Big Thief - Dragon New Warm Mountain I Believe in You

Hvorfor gjorde ikke Fulu Miziki platen organisk? På alle klippene på facebook står de i et lite nabolag med hjemmesnekra instrumenter som Harry Partch og spiller dansemusikk som er mye bedre enn denne platen. Det tragiske er at de ikke har brukt de samme instrumentene på EP’en. Det fremmes isteden bruken av billige elektroniske duppeditter som skaper vakuum i produksjonen som allerede er full av sveitserost-hull.