Anmeldelse:

Honningbarna - Animorphs

Det har gått fem år siden Honningbarnas forrige album, men deres nyeste utgivelse beviser at gode ting er verdt å vente på.

Publisert Sist oppdatert

Honningbarnas sjette album Animorphs åpner med to minutter med dundrende trommer og bass i et nådeløst kjør. Dette er ulikt noe annet Honningbarna har gitt ut tidligere, og allerede her er det åpenbart at dette albumet er Honningbarnas mest eksperimentelt kreative utforskning.

Med en lengde på over 37 minutter er Animorphs også Honningbarnas desidert lengste album. Det betyr at bandet på dette albumet får tid til å vise fram ulike sider av sin låtskriving, og ikke bare ren pønk som den tidligere diskografien stort sett har bestått av. Låter som «En av oss er idiot» og «Åh bliss» viser Honningbarnas evner til å lage fengende indierock, mens låter som «Passasjer» og «Jeg har lyst» viser bandet på sitt tyngste og sinteste.

«Ække noe kirke» skiller seg spesielt ut og avslutter albumet med et brak. Her kjører Honningbarna på med blastbeats og gitarspill som er som tatt ut fra en svartmetallåt. På første gjennomlytting kom dette så overraskende på meg at jeg ikke kunne annet enn å smile.

LES OGSÅ: Albumanmeldelse: Caramel 11 – Letters for Sea Drift

Dette er et album med svært god oppbygging. Til tross for at dette albumet er mer enn dobbelt så langt som de fleste i Honningbarnas diskografi, blir det aldri kjedelig eller stagnerende. Fra start til slutt er det en flyt og et driv som river lytteren med seg gjennom bølger av intensitet og sinne. Det er allikevel noen steder på albumet der overgangene mellom låtene kommer litt brått på, og dette ødelegger flyten noe.

Vokalprestasjonen til Edvard Valberg er på sitt sterkeste noensinne. Det samme gjelder Nils Jørgen Nilsens trommer og Tomas Berglunds basspill, men selv om det er bassen og trommene som tar størst plass, betyr det ikke at gitarspillet er noe dårligere. Dette albumet sementerer Honningbarnas posisjon som et av Norges mest samspilte band.

Uansett hva man synes om utviklingen i lydbildet til Honningbarna, er Animorphs et sterkt album som gir en pangstart på året 2022, og det er få ting som er så skuffende som at vi ikke også får starte året med en Honningbarna-konsert.