James Blake - Playing Robots Into Heaven

Å karakterisere James Blake sin over 10-år lange karriere er en utfordring; han har vinglet mellom musikkens undergrunn og hovedstrømninger. Hans mangfoldighet katalyseres gjennom Playing Robots into Heaven, som er hans mest egenartede, sære verk.

Med låta «Asking To Break» åpner Blake albumet noe middelmådig. Låtas stillferdige karakter forekommer mer som noe uferdig enn som noe av kvalitet. Samtidig, legger Blake Playing Robots sitt lydbilde til grunn; organiske vokaler og piano imøtekommer og omsvøpes modulære synther og elektronisk manipulasjon. Resultatet er noe som er håndgripelig, men samtidig kryptisk: som noe kjent du ikke klarer å sette ord på.

LES OGSÅ: Yussef Dayes - Black Classical Music

Kvaliteten plukker seg opp fra «Loading», til «Tell Me» og «Fall Back.» Instrumentasjonen er minimal, men med flittig, saumfart elektronisk arbeid legger Blake mye emosjonell vekt i hans synther, futuristiske atmosfærer og repetitive trommeloops.

Til tider kan Blakes smålige, eksentriske fremgangsmåte virke mot hans hensikt. «He’s Been Wonderful» sin veksling mellom kor og pling-plong-lyder gir meg ingen annet ønske om at neste låt, «Big Hammer», kommer tidligere: en låt i samme stil, men en som lander bedre. Like vanskelig er det å forstå essensen i låta «Night Sky», hvor låtas tørre ambiens og sporadiske stammende vokaler havner i konflikt.

Heldigvis er det i Blakes siste innspurt at han befinner seg på sitt beste. «Fire The Editor» er gjennomsyret melankolsk håpløshet, ledsaget av hule atmosfærer og skarpe synther. I samme emosjonelle sfære følger «If You Can Hear Me», en hjerteskjærende ode til Blakes far. Tittellåta avslutter albumet: modulære synther eskalerer på et Sisyphus-esque vis, før de så faller ned igjen og repeterer stigningen. Blakes avslutning er uttrykksfullt og vakkert.

Playing Robots Into Heaven har nok ingen intensjon om å være en kommersiell braksuksess, men fremstår mer som et lidenskapsprosjekt av James Blake: et prosjekt som, til tross for ujevnheter, er bemerkelsesverdig.

LES OGSÅ: Genesis Owusu - STRUGGLER