Karpe – Omar Sheriff

Det 23 minutter lange verket er et eksperimentelt prosjekt, og skiller seg fra lydbildet vi tradisjonelt blir servert i dagens bassentrerte rapplandskap. Produksjonen og instrumentene har tatt inspirasjon fra duoens utenlandske røtter, som på det fantastiske fiolinspillet på «BARAF/FAIRUZ» – i indisk stil. Her blir vi også servert prosjektets beste vers, hvor Jonas Benyoub briljerer. Miksen sitter jevnt over bra, som alltid, og produksjonen er velgjort.

Gjennom EP-en finner vi mye eksperimentering med vokaleffekter. Noen ganger fungerer det, mens andre ganger virker det som et tamt og unødvendig tilskudd. Prosjektet mangler også de store og klare høydepunktene, noe de tidligere har levert på løpende bånd. Likevel er låten «KENYA» en fantastisk hyllest til egen suksess og står frem som en perle. De tilbakevendende liveopptakene er en fin detalj og fungerer godt i en hverdag der konsertopplevelser stort sett er fraværende.

LES OGSÅ: Anmeldelse: Bresk - A Journey Through The Life Of Peder Balke 1804-1887

Tekstene er velformulerte og historiene er til en viss grad gripende, samtidig som de gir en følelse av at duoen fremdeles har noe å si. Det fungerer godt å blande norsk med noe annet enn engelsk, da spesielt i kombinasjon med de eksotiske instrumentene. Likevel føles utgivelsen tidvis overfladisk, da tematikken sjelden treffer dypere enn overflaten. Gjentatte ganger snakker de om egen suksess, noe de har all rett til, men som oppfattes som for passivt. På «IBN ADAM» blir vi servert en skildring rundt trygge Norge og Irak-krigen, hvor enkle metaforer og tynne poeng dessverre gjør at det hele faller gjennom.

Alt i alt er det en solid EP, der de går utenfor komfortsonen og tør – det er gøy. Likevel er forventningene høyere når Karpe slipper, men det er mulig det sier mer om konkurransen enn deres egne evner.