Anmeldelse:

Myra - Bokser og ballerina

Med sin første fullengder bekrefter Myra igjen at det er rappen hun bør fokusere på.

Publisert Sist oppdatert

For mange er det kanskje overraskende at debutalbumet til Regina Tucker, bedre kjent som Myra, først kommer nå, hele fem år etter at hun debuterte sin første låt på Soundcloud. Bergensrapperen har lenge vært et kjent fjes innen norsk RnB og hiphop, og har vært å se på diverse topplister med låter som «Føler meg selv» og «Hola», i tillegg til festivaler som Øyafestivalen og Trondheim Calling. Nå er hun altså endelig klar med sin første fullengder Bokser & Ballerina.

I løpet av Myras karriere har det til tider vært vanskelig å helt plassere bergensjenta. Det første vi hørte fra Myra var renspikket RnB og afropop, mens hun i nyere tid har lekt seg mer med hardere rap. Som hun selv sier i «Bokser & Ballerina (Interlude)» finnes det to sterke kontraster i henne som kjemper om å få plass, og dette albumet er på en måte aksepten av dem begge. Denne kontrasten viser hun bokstavelig gjennom å dele opp albumet i to, hvor hun altså gir plass for å vise flere sider av seg selv. Det er forsåvidt en fin symbolikk Myra skildrer om at man ikke skal trenge å velge bort ulike deler av seg selv, men heller omfavne hele smørbrødpakka. Symbolsk treffer Bokser & Ballerina altså gull, men det er synd at ikke begge de to delene er like lette å svelge musikkmessig.

LES OGSÅ: B-Boy Myhre - Absolute B-Boy Music

Første halvdel av albumet gir lett assosiasjoner til 2000-talls polert elektropop av typen Confessions on the dancefloor Madonna-æraen. Myra treffer ganske godt med de tre første låtene «Le Louvre», «Kan ikke falle» og «Dovre faller». De er utrolig fengende, og er lett å få igang dansegulvet på diskoteket en lørdagskveld. De neste fire låtene i første halvdel er derimot mye tyngre å fordøye. Med «cheesy» lyrikk på nivå med «Rosa helikopter» av Peaches, og instrumental som lener seg på å tease dropp som aldri kommer, må en nesten bare le litt. Ta eksempelvis låta «Rottweiler» med slagerstrofer som «Rottweiler, som en voff, rottweiler, voff, voff, voff». Det blir rett og slett for tynt.

LES OGSÅ: Emile the Duke - Hvit Skjorte

Da er det altså deilig når Myra i andre halvdel endelig legger vekk pop-en og begynner å spytte ut vers etter vers med bergensrap. Det er her den litt røffe, dype stemmen til Myra virkelig får skinne. Både på «Svart Panter», «Svart lamborghini», «Se vekk» og «Illegale» flyter bergensrapperen med selvtillit over dyp bass og fengende beats som får kroppen i bevegelse. Det funker sabla godt.

Myra treffer altså både blinkskudd og total bom på samme plate. Det er som nevnt definitivt noen låter som mest sannsynlig kommer til å prege både radio og topplister utover høsten, mens andre raskt kan legges langt bak i glemmeboka. Samlet sett blir Bokser & Ballerina nesten en bønn til Myra om å virkelig legge pengene i rappen, og la noen andre ta seg av pop-en. Bergen har allerede Gabrielle, og hun gjør pop så utrolig mye bedre.