Anmeldelse:

Emile the Duke - Hvit Skjorte

Emile the Dukes siste skive er skivebom på skivebom.

Publisert

Skal man ta denne skiva på alvor? Den kan jo umulig være meninga å ta den seriøst. Dette er problemstillinger man alltid må ta til tanke når man hører Hvit skjorte av Emile the Duke.

Oslomusikeren Emile the Duke er kjent bak slagerne «Fredag» og «Punktlig» fra skiva Aasen. En sarkastisk nypop skive som handler om å jobbe i Oslo kommune. Ironisk distansert popmusikk har alltid vært Emiles styrke. Nå har han derimot bytta ut faste popkomposisjoner med skranglete gitarer og trommemaskiner. Tekstene er noenlunde like ironiske, eventuelt sarkastiske som på de forrige platene.

LES OGSÅ: Moshpit-bonanza under Arif

De eneste høydepunktene på skiva finner vi i låtene «Hvitt år» og «Gitar». På sistnevnte fungerer den sporadiska teksta bra med klingrete riff, noe som skaper et morsom og sært lydbilde. Generelt er «Gitar» en artig låt om dårlige valg. Pop-elementene vi finner i «Hvitt år» hjelper å dra opp låta, noe som gjør den til en nytbar låt om livsstilsendringer. Det gjentagende tekstmotivet «Oslo city koser seg» bidrar til å dra opp skiva i ny og ne.

Emile viser sine beste ferdigheter når han kombinerer popelementer med halvt ironisk, halvt ærlige tekster om helt banale, hverdagslige ting. På «Hvitt år» derimot så viker han for langt unna standarden han har etablert tidligere, noe som førere til at eksperimentasjonen på denne skiva virker unyansert og generelt uferdig. Så når denne skiva ikke treffer mål, så ender man bare opp med ei kjip plate med tekster som kunne vært henta fra dagboka til en 19-åring som akkurat har begynt på folkehøgskole.

LES OGSÅ: Geir Sundstøl – St.Hanshaugen Steel

Låta «Gode venner» kombinerer pedaltunge riff med halvsynging fra Emile, men tung reverb og ukarismatisk tekst gjør dette til en uutholdelig lytteopplevelse. Den akustiske «Herslebsgate» er både langstrukken og gørr kjedelig. De to siste låtene på skiva minner om noe 2019-Mac Demarco kunne tukla sammen på en halvtime etter å ha kjederøyka en kartong Marlboro.

Emile kan lage kul musikk, men denne skiva virker bare uferdig, useriøs og uinspirert. For altså, sjøl om man kan lage skive, og har instrumentene liggende klare så bør man ikke alltid tvinge fram noe. Tommel ned for min del.

Powered by Labrador CMS