Pabst - Crushed by the Weight of the World

«Vi forstår oss ikke på Björk eller Radiohead», sa frontmannen Erik Heise en gang i et intervju. «Vi lager heller musikk mellom det rare fra Björk og det vanlig fra Radiohead, og ønsker likevel at folk husker noe fra låtene.» Pabst er altså den perfekte startpakken for ungdomsprotester med tekster som alle kjenner seg igjen og lyder som skraper kanten av ekte punk.

Crushed by the Weight of the World er et statement. Tittlene er kampeerklæringer, småkrigsprotestantiske og gjenspeiler problemene vi alle kjenner til. Fra «Week Full Of Weekends» til «No Future? No Thanks!» til «You Blink, You Miss It» har bandet forholdt seg til tema som mange av oss sliter med. De er litt som This Daze med budskap. Kraftfulle gitarer, en ungdommelig stemme og refrenger som minner om guttefester med smilende småmenn som nyter livet.

Albumet har en god struktur som starter som en musikkrakett på vors. Etter den første låten kommer de mest populære låtene som alle har noen minneverdige melodier og refrenger. «Mercy Stroke» er årets skoleklassikker. En energisk, autentisk og ærlig låt som hadde passet veldig fint for skolefester i 2010. For å bli spilt på studentfester i år må musikksmaken til generasjonen vår endre seg igjen. Indie-rock som Pabst spiller er ikke lenger den favoriserte sjangren i dag.

LES OGSÅ: NTNU avviklar automatisk vidaresending av e-post

«Locker Room» og «Daddy’s Boy» er mer utarbeidet med større variasjoner fra musikernes mulighetskiste. Lyttertallene viser hvordan folk slutter etter den femte låten og bare ekte fans kommer seg over til de litt mer I-dont-give-a-fuck låtene. Med «No Future? No Thanks» får vi noe veldig spennende nytt fra Pabst. Her behandler de ungdomstanker som takker nei til å sløse bort ett år til av livet. «Never Again» er som å barbere beina. Den mister teksturen, det som utgjør karakteren til bandet, og høres ut som noen har satt et filter på lyden for at den skal bli en ren radiolåt. Det hjelper heller ikke med en spillautomatlyd i det siste minuttet. Låten når rett og slett en annen målgruppe.

Pabst har laget et fersk indie-punk album som høres ekte og nødvendig ut. De transporterer en følelse som andre artister og sjangrer aldri får til. Mange føler seg kanskje knust av denne fulle lasten med protest, men Pabst er det beste tyske punk-bandet vi har i 2022.