Taylor Swift - Midnights (3am Edition)

Rent musikalsk sett er Midnights Taylor Swift sitt mest eksperimentelle album til dags dato. Dette er et rentspikka pop-album der Taylor på ingen som helst måte prøver å finne opp hjulet på nytt, men som også bryter med visse rammer musikken hennes er kjent for. Det er forfriskende å høre Taylor Swift over kaptiverende synthtoner og hardtslående 808 trommer.

Taylor slapp på merkelig vis to av samme album. Både den vanlige og deluxe-versjonen kom ut samtidig - noe som vanligvis ikke skjer i musikkverden. Et deluxe-album brukes for å slippe låter som ble produsert samtidig som ens album i senere tid, enten for å tjene mer penger eller for å utvikle tematikken på albumet. Hvorfor Taylor har valgt å slippe begge versjonene samtidig er ikke lett å si, men et album som allerede er på 13 låter og 44 minutter, blir plutselig på 20 låter og godt over én time. I dette tilfellet er den vanlige versjonen helt unødvendig.

LES OGSÅ: Tove Lo - Dirt Femme

Man kan gjerne hoppe rett til deluxe-låtene ettersom disse er de sterkeste på albumet. De 13 originale låtene er ikke i nærheten av samme kvalitet som de syv etterfølgerne. Her får man ordentlig gode poplåter med dansbare og allsangvennlige refreng, samtidig som versene har viktig innhold man kan velge å ignorere dersom man bare vil danse til noe lett fordøyelig.

Der Taylor tidligere har briljert både melodisk og lyrisk på popalbumet Red, og folkalbumene folklore og evermore henholdsvis, treffer hun ingen av delene særlig godt på Midnights. Noen av tekstene er ekstremt dårlige, og vanskelige å ta seriøst. Hun synger blant annet «No one wanted to play with me as a little kid. So I've been scheming like a criminal ever since». Kanskje er dette trøstende ord til en yngre Taylor? Uansett fremstår Swift her som særdeles stakkarslig og selvtrøstende, hvilket dessverre er en gjennomgående trend gjennom hele Midnights.

Midnights er ikke dårlig, men det er heller ikke bra. Til tross for gode og eksperimentelle instrumentaler er albumet generelt sjeløst og generisk. Det prater ikke til hennes pop, country eller folk-fans. Det prater kun til en yngre Taylor.