TIX - Enten Går Det Bra, Ellers Går Det Over

Det er vanskelig å finne noe positivt med det nyeste albumet til TIX. For det første ble det sluppet i to deler med tre ukers mellomrom. Denne trenden er dårlig nok i seg selv, men når TIX slenger seg på føles det ekstra bedritent. Dersom man allerede har pint seg gjennom de første 11 minuttene som ble sluppet 25. februar, må man igjen gjennomgå disse da siste del kom ut 18. mars. Å lytte til dette 24 minutters rælet av et album er det nærmeste man kommer et personlig helvete.

«Himmelen Og Helvete» lurer lytteren til å tro at albumet er mer Andreas Haukeland enn TIX. Denne illusjonen blir kjapt brutt da ordene «Er du hypp på å turn up, mafakka?» introduserer resten av albumet. Dersom TIX virkelig hadde lagt fra seg pelskåpa og solbrillene hadde han gitt ut albumet under hans virkelige navn, men det blir vel for mye jobb for en stakkars millionær.

LES OGSÅ: Storsalen stappet med seksuell energi

Ingen av låtene er gode, men «Hvis Jeg Forlot Verden» er muligens den dårligste norske låta noensinne. På én og samme låt får man tematikk om hvor fælt man har det, til tross for rikdom og kjendisstatus; akustisk gitar på et før-refreng som går over i et standard poprefreng hentet fra 2010; og en gitarsolo som kunne vært fremført av Lil Wayne. Toppen av kransekaka er TIX sin vokal som er like interessant som en exphil-forelesning 08:15 på en fredags morgen.

Det er flaut, og nesten vondt å høre TIX synge om et så sårt tema som voldtekt. «Pust» er fortalt fra en jentes perspektiv som har blitt offer for voldtekt etter å ha blitt dopet ned. Tematikken i seg selv er særdeles viktig, og det er ingen tvil om at det finnes flere som finner trøst i låta. Det som derimot er et problem, er at dette er en låt fra mannen bak «Vil du være med meg hjem hvis jeg skjenker deg på sprita?»

TIX er en mester i manipulasjon, og dette albumet viser i største grad hvordan alt Andreas Haukeland gjør er et salgsTrIX.