Storsalen stappet med seksuell energi

En stor munn med rødmalte lepper på scenen. I luften, svak lukt av skinn, lær og svette. Noen minutter før kl. 20, lyden av forventningsfull summing blant publikum. Et frampek for kveldens stemning er lyden av raslende metallkjeder, slående inn i skinnbuksene til mannen som kommer fra baren, bærende på tre øl.

Jeg har aldri passet mindre inn. Jeg sitter mellom to høye menn i nettingstrømper og drikker slush. Jeg har på chinos og half-zip. Ingen sender meg stygge blikk, men jeg vet hva de tenker.

Sekunder før filmstart. Storsalen er utsolgt, nå fylt opp av mennesker med veldig lite klær. Det er svarte skinnkjørt, gullboksere, utfordrende undertøy, bare romper og mer udekket hud enn undertegnende noen gang har sett på Samfundet. Men det føles riktig. Stemningen tillater det. Det er slik det skal være.

«Jeg blir drita av den stemningen her,» skriker personen bak meg.

«Jaaaa!» roper de som sitter rundt ham.

Seksuelt frigjort smått fryktinngytende Samfundet-interne

Begivenheten starter med fire godt voksne mennesker på scenen. Det er 30 år siden The Rocky Horror Picture Show ble arrangert i storsalen for første gang. De er rolige. Forteller litt om hvordan arrangementet ble til. Behersket setter de seg tilbake. Senere samme kveld skal jeg se dem halvnakne og dansende.

«Vi er anstendige voksne,» sier konferansieren. «Men også seksuelt frigjort.» Storsalen jubler, skriker og hoier. Øl søles, øl kjøpes.

Så snurrer konferansieren film. Lyset dimmes. Filmen startes. Men dette er ingen vanlig filmkveld. Filmmusikken starter, lyskasterne skrus på, og ut av Storsal-scenens to dører kommer to lettkledde, forførende og smått fryktinngytende Samfundet-interne. De vandrer rundt i salen. De slenger seg inntil veggen. De forsvinner inn døren. Filmen fortsetter.

Filmens viktigste scener blir spilt ut av mimende skuespillere som må sette sin lit til egne bevegelser. Publikum forsvinner inn i filmen. Blikkene flakker fra lerret til Storsalens gulv, hvor skuespillerne befinner seg. Så er de plutselig i trappa. Så er de plutselig på scenen.

LES OGSÅ: Sabla bra, Nabla!

Ris og papirfly

Publikum har fått utdelt manus. Det er mange som er her for første gang. Manuset er viktig. Det er her de får vite når ting skal skje. Hva da, tenker du? Svaret er åpenbart. Man må vite når man skal kaste ris. Og dopapir. Og brød. Og papirfly. Også skal det skrikes. «Buttfucking!» roper delegasjon av berusede mennesker bak meg. Det er ingen som reagerer. Det er slik det skal være.

Det virker som The Rocky Horror Picture Show har lagt til rette og gitt tillatelse til samtlige i Storsalen å dra fram det mest kinky i dem selv.

«There’s no crime in giving yourself over to pleasure, » sier Frank-N-Furter på skjermen.

«Unless you’re in Trondheim!» svarer Storsalen.

Kvelden er vanskelig å forklare. Dette er en av de arrangementet man må delta på for å virkelig forstå, og selv da kan man bli sittende smått spørrende. Men det har ingenting å si. Intet annet sted på huset har noen gang hatt så mektig seksuell energi som i Storsalen på The Rocky Horror Picture Show:

Ikke engang Bodegaen kl. 01.30.