Weyes Blood - And In The Darkness, Hearts Aglow

Om du ikke allerede har falt pladask for amerikanske Natalie Laura Mering (bedre kjent som Weyes Blood) etter mesterverket Titanic Rising i 2019, er det virkelig på tide å få ørene opp. Med sitt femte album And In The Darkness, Hearts Aglow serverer hun fortsettelsen av sitt eget lille eteriske popunivers, som det er helt umulig å ikke fortape seg i.

And In The Darkness, Hearts Aglow følger Titanic Rising som nummer to ute av en planlagt trilogi, noe som fort merkes da førstnevnte er som en naturlig forlengelse av sistnevnte. Weyes Blood viser oss igjen sin unike evne til å blande det sarte med storhet, mens hun med sin klokkerene vokal guider oss gjennom de innerste banene av hennes eget sinn. Et godt eksempel er åpningslåta «It's not just me, It's everybody» som åpner ukledd og nakent med kun Merings vokal akkompagnert av piano, før den gradvis kles opp av orkester og koring i takt med lyrikkens søken etter å finne samhold i ensomheten.

LES OGSÅ: Låtene som tar knekken på vinterdepresjonen

Det er en formidlingsevne og musikalitet kun de beste musikere besitter, og når Merings lyriske talent også er på plass, resulterer det som Titanic Rising i låter som vekker noe dypt inne i hjerterota. And In The Darkness, Hearts Aglow føles nesten også hakket mer nakent og personlig med sine luftige ballader, som i sin håpefullhet, tynges av lyrikkens melankoli.

Weyes Blood serverer igjen lag på lag med mening i lite tekst, som for eksempel i låta «God Turn Me Into A Flower». Gjennom tre strofer forteller Mering myten om Narcissus som kort fortalt forelsket seg i sitt eget speilbilde og ble så besatt at han sultet seg i hjel ved å fortape seg i sin egen refleksjon. Med strofer som «it's the curse of losing yourself when the mirror takes you too far» og «you see the reflection and you want it more than the truth», treffer Weyes Blood både frykten av å miste oss selv i vår egen narsissisme og lengselen etter å være mer enn en selv. Følelser som i dagens sosiale media alder burde treffe en nerve i de fleste.

And In The Darkness, Hearts Aglow er som en tre kvarters mediteringsøkt for sjelen, og en reise du definitivt ikke vil angre på at du tok. Så er det bare å vente lengselsfullt på fortsettelsen.

LES OGSÅ: Sampler musikk fra okkupasjonsmakt og konflikt