Anmeldelse av Skabelon:
En original og annerledes debut
Skabelon er ikke umiddelbart tilgjengelig, men evner å lokke leseren inn i det merkverdige universet.
Under Dusken anmelder alle de fem nominerte til Tarjei Vesaas’ debutantpris for 2020, som kårer en vinner 19.mars. Skabelon er den andre nominerte.
Tittel: Skabelon (Roman)
Forfatter: Malin C. M. Rønning
Sider: 206 sider
Forlag: Forlaget oktober
Malin C. M. Rønning er fra Porsgrunn, har gått forfatterstudiet i Bø, og holder til i Oslo. I Skabelon er blikket rettet mot natur og familiedynamikk på en oppmerksom og forbilledlig måte. Romanen skiller seg fra annen samtidslitteratur gjennom språket og den originale fortellerstemmen.
Romanen handler om Urd, og hennes familie på syv søsken, en hjemmeværende mor og en far som er mye bortreist på grunn av jobben som tømmerhogger. Vi følger Urd fra hun er fem til tretten år, og i løpet av disse årene blir noen søsken født og andre flytter ut.
LES OGSÅ: Korleis «Take On Me» gjekk frå flopp til superhit
Urd er stort sett den samme nysgjerrige personen, med et blikk for detaljer. Hun utvikler seg sakte men sikkert til å forstå familiedynamikken og verden rundt som hun har blitt skjermet fra. Moren oppleves apatisk og uinteressert, noe som henger sammen med hennes relasjon til foreldrene, og spesielt faren. Det er en rar dynamikk, men søskenflokken forenes rundt det å være født inn i en familie som slites av mangel på kjærlighet og nærhet.
Selv om vi får vite at historien er satt til 90-tallet, er den ellers lite preget av å være satt til en bestemt tid. Den ytre verden er nesten ikke tilstede, noe som forsterker følelsen av at familien lever på utsiden av samfunnet. En av de få referansene til 90-tallet er en plakat av Nirvanas album Nevermind fra 91, som plutselig bryter opp den nærmest gotiske og mytiske stemningen romanen ellers er omgitt av. Urds unge blikk er festet på de få tingene hun er omgitt av, som skogen og huset familien bor i, og ikke minst tilstanden innad i familien.
LES OGSÅ: Fretex har konkurrenter - vintagerace i Trondheim sentrum
Romanens naturskildringer er den tyngste kvaliteten i boka. Det oppleves som å titte på et Kittelsen-maleri i enkelte av sidene, og kanskje får jeg disse assosiasjonene om Telemark fordi jeg vet at Rønning er fra Porsgrunn (og at hun nevner porsblomsten i myra). De gjentatte motivene fungerer på en glimrende måte for å skape den merkelige og svevende stemningen. Det repeteres og nærmest messes om døde dyr og den voldelige naturen som Urd og familien er omgitt av. En voldelig natur som speiler den manglende omsorgen i hjemmet.
Jeg savner likevel en mer tydelig handling, den fragmentariske formen kan bli litt mye til tider. Romanen når ikke et tydelig klimaks, som man kanskje forventer av denne typen romaner som «messer» om at noe kommer til å gå galt. Den er imidlertid underholdende å lese. Språket er usentimentalt og det er spennende å være inne i det nysgjerrige hodet til Urd. Med de korte setningene og nøkterne beskrivelsene hjelper Rønning leseren inn i en verden som er vanskelig å forstå umiddelbart.
