Torsdag på Knausfestivalen 2023

Poor Rick: Verken stakkarslig eller fattig

Det ferske trønderske poprockbandet var første artist ut på den lille Knausscenen på Samfundet torsdag kveld, og for et show de leverte! Allerede fra første låt var lokalet stappet med entusiastiske mennesker som holdt koken og speilet energien fra bandet gjennom settet deres. Det var klapping og hoing fra første låt. Gjennom konserten virket det som publikum aldri ble lei.

På fremste rad sto ivrige fans og hodenikket og danset som om verden skulle gå under samme kveld. Noen apokalypse ble det heldigvis ikke. Poor Rick fungerte som frelsere gjennom hele kvelden med låter med elementer av rock, pop, funk og psykedelisk.

Bandet har tydelig tatt inspirasjon fra andre artister, med en lyd som låter lik Weezer, Radiohead, Blink-182, og Team Me. Avslutningsnummeret var også svært lik hvilken som helst låt fra Donkeyboy, uten at dette virket verket utdatert eller uorginalt. Publikummet på Knausfestivalen digget det i hvert fall. Lokalet ble fylt opp stadig vekk, og mot slutten var det tilnærmet lik fullt.

Du vet når du spiller Guitar Hero og du nesten ikke har bommet på noe, og publikum roper etter ekstranummer? Slik var avslutningen til Poor Rick. Med andre ord, en pangstart på Knausfestivalen 2023.

Hilja: En litt for lang, god klem

Hilja og bandet leverte godt, med tilbakelent rolig intim folkerock. Om det er ett ord som kan brukes for å beskrive denne konserten, er det koselig. Hiljas tekster er ærlige og sårbare, samtidig som de er fine og morsomme. Akkompagnert med jazzete keyboard og lun el-gitar i tillegg til storslagent trommespill, er det lite som tyder på at Hilja kan gjøre noe feil, bortsett fra én ting. Dessverre er flere av låtene svært like både i tematikk og oppbygning. Det gjorde hele opplevelsen til noe langvarig, til tross for profesjonell utførelse.

Det var forfriskende at mesteparten av låtene ble fremført på norsk. Dette gav gode assosiasjoner til klassisk visemusikk med poppete elementer. Den falske gjenklangen Hilja brukte på stemmen på flere av låtene var trollbindende, og hele det musikalske arrangementet var generelt feilfritt.

Mot slutten spilte Hilja låter fra sin kommende EP som også engasjerte publikum til tross for at låtene var noe ukjente. Låta «Sterk» var like ærlig og sår som de som ble fremført tidligere. Denne ble like godt mottatt på slutten som de andre låtene. Det er ingen tvil om at Hilja har et stort musikalsk talent. Det trengs bare noe finjustering og variasjon i låtene.

Ada Risberg: Fru Hikke

Starten var katastrofal, men Ada Risberg og gitarist Kornelius rodde det hele i land med sine gode løsninger og fantastiske musikk.

Der konserten startet godt, skle det fort ut ettersom miksingen ikke var på topp, og en stund sto de to artistene på scenen som to spørsmålstegn. På lik linje med en kjent figur fra barne-tv med et hikkeproblem, løste alt seg til slutt da Ada og Kornelius fortsatte og avlsuttet kvelden på majestetisk vis.

Låtene som ble spilt på denne konserten kan ikke beskrives som noe annet enn magisk. Stemmebruken til Ada er i verdensklasse. Hun traff både de høyeste og laveste tonene, samtidig som harmoniseringen med gitarist Kornelius ga låtene en dypere følelse og et større lydbilde. Alt dette til sammen ga assosiasjoner til låter fra Susanne Sundfør, men fremført på norsk og med en tilnærming som på ingen måte spyttet på inspirasjonen.

Dette var en perfekt slutt på kvelden, vist gjennom nydelig gitarspill, forførende stemmebruk, og en perfekt lo-fi tilnærming til resten av de elektroniske instrumentalene. Det eneste ønsket som sto igjen etter denne fremførelsen hadde ingenting med artisten å gjøre, men at de få publikummerne på bakerste rad kunne lært seg å holde kjeft - spesielt med tanke på at de ble hysjet på allerede i starten.

LES OGSÅ: Lørdag på Feminalen