Jeg er lei av å høre på kultursnobber i VG
Altfor lenge har anmeldernes stemme hatt for stor påvirkningskraft. Det er på tide å sette strek.
NRK kom nylig ut med sesong tre av suksesserien Exit, og anmeldere landet rundt spisset blyantene sine og var klare til å gi folket sin dom. VG gir serien terningkast fire og Dagbladet gir en treer, men vent, Nettavisen gir ti av ti på sin skala. Aftenposten totalslakter derimot den nye sesongen med terningkast to, og kaller den en «brutal og kjedelig nedtur».
Hvordan kan de mest anerkjente og raffinerte kulturviterne i Norge være så uenige i noe så enkelt som hvorvidt en serie er bra? Man begynner nesten å lure på om dette er subjektive meninger fra folk med forskjellig smak.
Jeg opplever det som et problem at
subjektive meninger med institusjonelle mediehus i ryggen blir tillagt
stor verdi når de presenteres for et
massepublikum. For hvem er egentlig
disse menneskene som skal fortelle meg
hva jeg skal tenke om ting? Hvorfor er
disse unndratt janteloven, mens resten
av oss må sitte rolig og lytte til hva de
har å si?
Man kan spørre seg om det i det hele tatt eksisterer noe medieformat som kan dekke behovet anmeldere har for å ytre seg. Man finner derfor anmeldelser om alt fra undergrunnsmusikk til matbutikker i det som virker som journalisters uendelige kamp om å skulle holde seg innenfor et begrenset antall sider, samtidig som ens eget selvrealiseringsprosjekt skal tilfredsstilles.
Ja, anmeldelser gir forbrukere muligheten til å ta mer informerte valg. Typiske eksempler er anmeldere som «tester, ser eller hører på noe, slik at du slipper». Det er vel og bra, men jeg blir nedtrykt av tanken på alle serier, filmer og artister jeg ikke har gitt en sjanse fordi en sær type i VG har påvirket meg til å la være.
Lenge leve sider som Imdb.com, som reflekterer folkets mening i en demokratisk form. Der kan man ta velbegrunnede valg over hvilke filmer som er gode basert på hva folk flest synes. Da blir det opp til hver enkelt å avgjøre om man er som folk flest.
Så kjære anmelder, la meg lære deg å kjenne. La meg vite om du liker ananas på pizza, hvilken julebrus som er best og hva du egentlig synes om filmen Verdens verste menneske. Jeg vil så gjerne stole på deg kjære anmelder, men jeg kjenner ikke deg og du kjenner ikke meg. Det er på tide å bryte løs fra anmelderens tyranni. Det er på tide at jeg går min egen vei. Kanskje siste sesong av Game of Thrones ikke var så ille likevel.
LES OGSÅ: Ukultur på filosofistudiet: – Det var «guttastemning» og Jordan Peterson-vibber.
