Ukultur på filosofistudiet: – Det var «guttastemning» og Jordan Peterson-vibber

Undergraving av faglige funderinger, neglisjering, og latterliggjøring er blant forholdene som trekkes frem av studenter tilknyttet instituttet. 22 år gamle Jo Utgaard går andre året på et bachelorstudium i filosofi. Han er i dag klar i talen på at forholdene for kvinnelige studenter ikke har bedret seg.

– Jeg vil ikke beskrive miljøet som kvinnefiendtlig, men det er på ingen måte kvinnevennlig, forteller Utgaard.

Han tror at kvinner kan oppleve å måtte gjøre seg fortjent til å høste faglig anerkjennelse, og for å delta som likeverdige bidragsytere i faglige diskusjoner.

– Under en faglig samtale opplevde en venninne av meg at innspillene hennes ble neglisjert og lite lyttet til, mens mannlige forslag ble vektlagt og tatt på alvor.

Endringen kom først da hun fremmet en veldig god idé, forklarer han

– Hun sa at det var som en bryter slo om og hun opplevde for første gang å være på samme nivå som sine mannlige medstudenter. Det å måtte bevise seg for å bli hørt, kan man ikke kalle kvinnevennlig, sier han.

Kvinnelige forelesere behandles annerledes

Førsteårsstudent Johanne Hauge Gjerland forteller at hun har opplevd lignende typer hendelser, men mest i møte med mannlige studenter.

– Allerede i fadderuken opplevdes kjønnsforskjellene som så sterke at jeg vurderte å droppe ut. Det var «guttastemning» og Jordan Peterson-vibber, sier Gjerland.

På spørsmål om hvordan kvinnelig studenter håndterer dette er svaret todelt.

– Det er to løsninger, man kan enten vike unna, eller smelle tilbake. Ikke alle orker å ta kampen. En venninne av meg gikk årsstudium i filosofi, hun elsket fagene, men valgte å bytte studium, blant annet på grunn av studiemiljøet på linjen, sier Utgaard.

De kvinnelige foreleserne får ifølge Gjerdal mer kritikk enn de mannlige, samtidig som kritikken er på helt andre grunnlag.

Gjerland mener at det samme gjelder når kvinner skal si noe i forelesninger.

– Da oppstår gjerne holdninger som: «Hun er så irriterende som skal komme her og stille spørsmål ved det ene og det andre» sier Gjerland.

LES OGSÅ: – Det er på tide at jenter blir tatt på alvor, ikke på rumpa

Ikke politisk korrekt

Filosofien stiller abstrakte, grunnleggende og sannhetssøkende spørsmål, med formål om å finne universelle svar. Ifølge Utgaard meningsmangfoldet blant studentene stort, hvorav mange har et fritenkende og søkende syn på aspekter ved samfunnskulturen.

– Filosofien tiltrekker seg et bredt spekter av studenter. I likhet med andre studieretninger samles studenter med ulike holdninger og grunnsyn. Enkelte av studentene har med dårlige verdier som muligens forsterkes og underbygges gjennom de mannlige filosofene med et kvinnesyn fra fortiden som vi har på pensum, mener han.

Et bredt meningsrom med kritiske spørsmål og stor takhøyde, kan ofte gjenspeile diskusjonene blant studentene. Samtidig kan dette også by på utfordringer.

– Det er populært å ikke være politisk korrekt. I filosofien er man nysgjerrig av natur, og stiller spørsmål som andre tar for gitt. Mange er fritenkere og kan gjerne ha litt alternative meninger som bryter med allmenne oppfatninger. Men, det blir feil å gi folk munnkurv og tvinge dem inn i et system.

Utgaard mener at det er et viktig premiss at man kan ytre seg fritt ved norske universiteter.

– Personlig synes jeg det er bra, man må kunne ytre seg uten å bli hengt ut. Det er særlig det jeg opplever at enkelte av de mannlige studentene forsøker å forsvare, nettopp retten til å vitse og ytre seg fritt.

Ukultur

Samtidig er han klar på at det bør gå en tydelig grense når man nærmer seg hatytringer og sjikanering rettet mot kvinnelige medstudenter.

– Vitser og kommentarer går i stor grad på jentenes bekostning. I øvinger kan noen komme med kommentarer som er i gråsonen, før de følger opp med «det kan jeg ikke si, siden da blir jeg stemplet som en kvinnehater». Når man i neste setning må forsvare utsagnet sitt, så vet man at noe er galt, og at man er på kanten.

Det er lite korrigering av andres holdninger, og når det først forekommer blir det snarere sett på som sensur, enn innvendinger, sier Utgaard.

– Den totale ytringsfriheten de forsvarer åpner nettopp opp for meningsmangfold og uenigheter. Det blir derfor feil å stemple det som sensur, når man egentlig bare er kritisk til visse utsagn.

Føler du at en ukultur har fått rotfeste på studiet?

– Jeg må nok si at vi har en ukultur rundt dette. Det er jo skikkelig dritt at det er sånn. Når kvinnelige studenter som trives med fagene, velger å slutte på grunn av studiemiljøet, er jo det en pekepinn på at alt ikke er som det bør være.

Hvordan reagerer instituttet på dette?

– Det er vanskelig for foreleserne å få med seg alt, men samtidig tror jeg ikke alle bryr seg. Det er imidlertid enkelte professorer som er flinke til å være spørrende tilbake hvis studenter kommer med kjipe kommentarer.

Det er særlig en søkende og nysgjerrig tilnærming Utgaard støtter seg på for å få bukt med ukulturen.

– Dersom man er spørrende og svarer med «hvorfor sier du det?», går man kanskje lei av å forklare seg, eller kanskje en innser at det ikke er noe hyggelig å være sånn.

Med bakgrunn i et mannsdominert fag, ble Kvinnenettverket i filosofi opprettet høsten 2020.

Utgaard mener selv at opprettelsen av kvinnenettverket er en god ordning, men at det samtidig kan ses på som et «plaster på såret». Ifølge Utgaard har også opprettelsen av kvinnenettverket skapt reaksjoner blant mannlige studenter.

– Flere føler at det er negativt for de mannlige studentene at kvinnene får noe, selv om man egentlig bare forsøker å løfte noen opp. Kvinnenettverket er etter min mening et forsøk på en løsning, men det er grunnverdiene til studentene man må røske opp i.

Gjerdal forteller at nettverket skal fungere som en arena der man kan prate om hvordan det er å være kvinnelig filosofistudent.

– Det er et fint bidrag sosialt, men det gir meg også håp og tro på at vi har noe å bidra med i fagmiljøet.

Gjerland forteller at hun ofte må gå inn med en ironisk distanse i faglige samtaler med mannlige studenter.

– Da føles det litt mindre vondt å ikke bli tatt seriøst. Jeg vet ikke om jeg tør å gå videre med å studere filosofi; hvis du vil bli tatt på alvor i filosofien hjelper det å være gutt, sier hun.

Instituttleder ved institutt for filosofi og religionsvitenskap, Heine Alexander Holmen, skriver i en epost til Under Dusken at det ikke er slik det skal være.

– I det akademiske livet jeg kjenner til, blant mine fagkolleger, er det ikke sånn at man tas mer seriøst som mann: ei heller at man tar i bruk åpenbare hersketeknikker eller nedvurderes som kvinne.

Han peker på at skjevheter likevel kan oppstå, men at det ofte skyldes ubevisste kjønnsfordommer. Fordommene kan bidra til at man gir mer tyngde til et utsagn fra en mannlig kollega eller student, eller at man har mer blikkveksling og oppmerksomhet på de mannlige i undervisningen. Det må man jobbe mot, sier Holmen.

– Om man ikke er seg selv bevisst, så risikerer man da å bidra til kjønnsforskjeller selv med de beste hensikter. Men det gjelder både for menn og kvinner. Jeg kan ikke med hånden på hjertet si at ingen hos oss gjør dette. Men jeg kan si at dette er blant de ting vi tar opp og har søkelys på. Vi jobber med andre ord med dette i fagmiljøet. Disse tilbakemeldingene blir en del av det.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Jeg føler meg ikke undertrykt som kvinne, men ...

– Gi oss kvinnelige forbilder på pensum

På tross av ukulturen, opplever ikke Gjerland studiet som kvinnefiendtlig.

– Ordet kvinnefiendtlig er litt ekstremt, det får det til å høres ut som vi blir trakassert på daglig basis. Sånn er det ikke.

Hun tror ikke på at det ikke finnes kvinner som har en plass i pensum. Det har hun også inntrykk av at mange av de kvinnelige foreleserne på studiet er enige om.

– Kvinnene som er nevnt i pensum snakker mest om kvinnekamp, og studentene lærer dermed at kvinner ikke kan mene noe universelt. Skal du være kvinnelig filosof må du snakke om det å være kvinne, og dette er noe mange reagerer på og irriterer seg over, mener Gjerland.

Selv om det fortsatt er en stor overvekt av menn på pensum, forteller Gjerland at de dette semesteret har noen flere kvinner på pensum i metafysikk og kunnskapsteori.

– Problemet er at det er ideen og tanken som er i sentrum, mens personen havner i bakgrunn. I filosofihistorie derimot blir vi bevisst på hvilken filosof vi har om, for eksempel Kant, og ikke bare teoriene hans. Jeg tror vi hadde hatt godt av å få flere kvinnelige forbilder i pensum.

Instituttleder Heine Alexander Holmen er klar på at det er et faktum at filosofi har flest mannlige bidragsytere og at det bidrar til skjevhet: både blant ansatte og på pensum. Holmen presiserer likevel at instituttet har blitt langt bedre på å spille inn relevante og dyktige kvinnelige filosofer på pensum.

– Vi vil nok alltid måtte undervise om filosofer som har et annet syn på kvinner og etnisitet enn vi har i dag: det kan være ubehagelig lesning. Det gjør ikke faget kvinnefiendtlig. Historie betyr å ta seg ut av sin egen tid og konfrontere annerledes-tenkende: også på kjønn og etnisitet. Det er det samme når vi underviser på kvinnelige eller ikke-vestlige filosofer: også her møter vi syn på alt fra slaveri til rettferdighet eller etnisitet, og som for oss kan fremstå som fremmed, sier Holmen

Filosofi innebærer å ta denne annerledesheten inn over seg, sier Holmen, fordi det gjør at man bedre ser argumentasjonen som ligger til grunn for våre verdier og standpunkt.

Selv om en person har et dårlig kvinnesyn, kan dessuten bidraget de har på andre områder være gode, mener Holmen

– Kvinnesynet til Hegel eller Kant hører eksempelvis hjemme på skraphaugen, men det betyr ikke at de ikke har gode bidrag på andre områder som logikk og erkjennelsesteori. Kanskje må vi gjøre en bedre innsats i å ta frem de problematiske sidene ved filosofene, men det er viktig å samtidig ta med seg det som har noe for seg.

Holmen forteller at de ikke kan la være å undervise om noen bare fordi noe av det de stod for var dårlig.

–Selv Simone de Beauvoir, den store feministiske filosofen, har jo sider ved seg som ikke tåler dagens lys, men ingen mener at det er grunn til å ikke undervise mer i Beauvoir.

Instituttlederen tror heller ikke at studenter tenker i samme baner som de tradisjonelle filosofene på disse områdene.

– Meg bekjent er det få som tar slavesynet til Platon på alvor, eller bruker Kant til å legitimere at kvinner ikke bør ta høyere utdanning. I så fall må vi være tydeligere på hva som filosofisk sett er problematisk. Det er som regel ganske enkelt å plukke det tullet der fra hverandre.

Holmen sier at instituttet er i arbeid for å forbedre studiemiljøet for kvinnelige studenter.

– Som sagt så har vi jobbet med dette en stund. Vi erkjenner at det er en utfordring, og vi ønsker flere kvinnelige studenter og mer mangfold i filosofimiljøet. Vi ønsker å være på ball i dagens debatt, samtidig som vi vil bidra med det filosofi har å by på.

Instituttet har månedlige dialogmøter med studentrepresentantene der blant annet disse utfordringene tas opp.

– Vi skal også ha en gruppe sammen med studentene som diskuterer tiltak og forbedringer. I tillegg til at vi har kvinnenettverk, forum for feministisk filosofi og forskningsgruppe i feministisk filosofi. Jeg opplever derfor at vi som institutt er godt på vei og har god dialog med studentmiljøet på akkurat dette. Vi har nok en del å gå på, men vi gjør også en hederlig innsats.

Med mangfold, trygghet og takhøyde ønsker Holmen å tilrettelegge for en trygg og givende diskusjonskultur.

– Vi skal kunne diskutere alt fra Judith Butler til Jordan Peterson via Platon og de Beauvoir, men på en saklig måte. Vi skal kunne tematisere både objektiv sannhet og realisme, konstruktivisme og standpunktsteori, men med nysgjerrighet og respekt. Det skal være mulig å være faglig begrunnet uenig om alle disse spørsmålene hos oss.

Holmen er samtidig klar på at det er krevende for forelesere å få med seg alt som sies i undervisningen. Samtidig kan mye av kommunikasjonen være kodet, hvilket kan gjøre det vanskelig for eldre forelesere å bryte inn.

– Begrepet «Karen» er for eksempel en negativ karakteristikk de fleste av oss er ukjent med, men som brukes av studenter. Her må vi nok være mer våkne.

Et tradisjonelt studium

Gjerland mener at filosofi på mange måter er et tradisjonelt studium.

– Vi går helt tilbake til antikken, og sexisme har gjennomsyret samfunnet i mange, mange år. Derfor er det nok vanskelig å komme unna det.

Han tror at noe av årsaken kan ligge i selve faget.

–Filosofi kan oppfattes som flytende og åpent, og det er et av det eldste faget man kan studere, og derfor tiltrekker det seg kanskje en del tradisjonelle folk. Gjerland.

Gjerland forteller om et fagmiljø der etiske problemstillinger knytta til abort, voldtekt, kjønn og kropp blir diskutert i plenum i etikkfaget. Selv har hun ikke dette faget, men hun mener at flere av de kvinnelige studentene har reagert på dette i etterkant.

– Det å sitte i en forelesningssal på universitetet og måtte forsvare retten til å styre over egen kropp foran medstudenter og forelesere, og at det skal være helt greit at de mannlige studentene i salen potensielt kan henge ut mulige voldtektsofre, eller noen som har måttet ta stilling til abort, mener jeg er veldig feil. Jeg mener det er mange andre etiske problemstillinger man kan ta opp i en pedagogisk sammenheng.

Gjerland forteller at studenter tok opp dette i etterkant, og sa ifra om at det ikke var greit og opplevdes ubehagelig, da fikk de ytringsfrihet som motargument.

– Dette er et tegn på at instituttet ikke tar vare på de kvinnelige studentene, de er ikke ute etter å lytte og se våre behov, forteller Gjerland.

Kritikk rundt diskusjon av abort og voldtekt har vært oppe til diskusjon ved instituttet, og han tilfører at det tas på alvor. Temaene er derimot sentrale i både etikk og feministisk filosofi, og noe kvinnelige filosofer på 70-, 80- og 90-tallet har trukket opp som viktige å diskutere fra et feministisk perspektiv, mener Holmen.

– Vi har derfor tenkt på dem som en god inngang til etisk tenkning ved å nettopp ta opp noe relevant og noe som svært mange dyktige kvinnelige filosofer har bidratt på.

Han ser at det likevel kan oppfattes annerledes av studenter: kanskje særlig når underviser er mann og de mannlige studentene forsøker seg med kritisk tenkning rundt abort og retten til abort.

– Filosofi dreier seg jo nettopp om å problematisere selv opplagte sannheter – så som retten til eller det etiske rundt abort. Blant annet for å se hvor sterk argumentasjonen er på begge sider. Men siden dette temaet berører folk må det også gripes godt an, avslutter han.

LES OGSÅ: Fjernet søppelbøtter og tørkepapir: – Respektløst overfor alle med mensen