Zoh Amba Trio – Ny årgang av frijazz på Dokken klasker fabelaktig

Etter et kvarter forsinkelse så kommer lyden av valkyriene hylende ned fra helvete: Zoh Amba er sammen med Chris Corsano på trommer (tidligere spilt med Björk, Merzbow, Mette Rasmussen og Sunburned Hands of Mann) og pianisten Micah Thomas (som er kjent fra Immanuel Wilkins quartet). Amba får saksofonen til å hyle i en lys fistel, skurrende altissimo i en fanfare som gir gåsehud og vekker alle nøkterne, bedritne eller døde.

Konsertens form baserer seg på en veksling mellom intensitet, avbrekk, rolige melodier og tilbake til samsara; Zoh Amba Trio gløder i sin enkle form med en så til de grader god improvisasjon. Samspillet er et sammensurium av interplanetariske dimensjoner: konserten er et sort hul av vrede, kjærlighet, lyst og karneval!

Hylingen, de løse klangene og trommerabalderet får Djengis Khans voldelige tokter med flere hundre febrilske soldater til å virke som peanøtter. Her, i dette dodekafoniske landskapet av improvisert frihet og musikalsk temperament, låter teknikken til Amba lik Albert Ayler i måten hun markerer hver tone med et nykkefult lyrisk gjøren. Det skurrer og skjelver, men Amba bruker hornet som en plattform for sin egen frihet. Deretter roer alt seg ned og vi får flere innslag av myke klanger fra pianoet.

Når det myke kommer, resulterer vekslingene mellom det brutale og vakre i en helt utrolig eufori av behagelighet, noe som demonstrerer at frijazz ikke bare er kakofoni. Innslag av gospel gir trioen en stor musikalsk palett. Enten det er å slå på pianostrenger eller å hyle og hylle i stort med skarpe toner, er hun, Amba, helt fantastisk. En skal likevel ikke utelukke Thomas med skarpe og myke dolker av tangentmestring, samt at Corsano veksler mellom lette slag på symbalene og total forvrengning av en triangel. Alt i elfenben-kaskader av fandenivoldsk frijazzhuggeri, med Hollywood-modell som formformat for å skape spenning og avspenning.

Om du ikke kjenner til Amba er hun en ny profet. Hun har allerede spilt på plateselskapet til Chad Fowler og er med på en ny plate med John Zorn i en alder av 22 år. Dette kommer til uttrykk live ved at det er lite prat og mye musikk. Hun er en tyst person på scenen som leder gruppen med vitalitet og faste grep, og som lar musikken og hornet sonisk og språklig forklare oss hva fanden musikk er. Dette anbefales om du vurderer å skaffe deg nye inntrykk eller en fornyet forståelse av friimprovisert musikk – «Øynene er til liten nytte hvis sinnet er blindt».

LES OGSÅ: Hold øynene åpne for disse artistene i 2023