En maktdemonstrasjon fra en av norges beste låtskrivere

Sondre Lerche med band imponerte stort i Storsalen.

Publisert Sist oppdatert

Sondre Lerche har de siste årene vært en av Norges aller mest produktive artister. I tillegg til å skrive bok og fullføre en fantastisk albumtrilogi med Patience i 2020, ble han med den tilhørende svært vellykkede solo-turnéen en av pandemiens beste eksempler på en tilpasningsdyktig artist. Når han i nok en nedstengning entrer Storsalen på Samfundet, denne gangen med fullt band, er forventningene mildt sagt høye.

<span class=" font-weight-bold" data-lab-font_weight_desktop="font-weight-bold">PUBLIKUMSFRIERI</span>: Lerche vandret ofte selvsikkert rundt i salen
PUBLIKUMSFRIERI: Lerche vandret ofte selvsikkert rundt i salen

På grunn av avstandsbegrensninger og et fastsittende publikum ser Storsalen litt glissen ut ved starten av konserten. Bekymringene for en i overkant pandemipreget konsert forsvinner allikevel ganske raskt. Fra første stund viser Lerche en suveren tilstedeværelse og karisma som bærer både de nakne, minimalistiske låtene og de mer energiske. Dette er et band som kler et sett med store kontraster, både i stil og i humør. Den sentimentale og vakre «Turns Out I`m Sentimental After All» er første i en rekke store høydepunkter. Senere blir publikum blåst av banen både av skamløst 80-tallsfrieri på «Soft Feelings» og av enorme «Sentimentalist».

– Jeg prøver å danse for oss alle, sier Lerche, og underdriver ikke. Han oser karisma og spilleglede, og benytter flere ganger sjansen til å danse ute blant det sittende publikummet. Det er tydelig at det engasjerer, for til tross for en relativt lang konsert på halvannen time mister han aldri grepet om publikum.

LES OGSÅ: Irriterende, sært og ekstremt populært

Det er når Lerche tør å være ambisiøs han er aller best. Han har mange ganger vist at han mestrer å komponere knallgode og fengende indiepop-låter. Når han står alene på scenen og fremfører det lange tittelsporet fra sin kommende plate Avatars of Love, med en fantastisk falsett og kulturelle referanser på nivå med Bob Dylans mest omfattende verk, ligner det en religiøs opplevelse. Etterpå følger en av 2020s mest rørende norske låter, «Why Would I Let You Go», og da er det få tørre øyne å spore i Storsalen.

Det er ingen som er helt som Sondre Lerche. Han balanserer perfekt det å utfordre publikum med det å fenge dem. Når låtene i tillegg er så solide som det de er, sitter publikum igjen med en maktdemonstrasjon av en konsert fra en av Norges aller beste låtskrivere.

Powered by Labrador CMS