Drongo - 1

Tilgjengelig dronerock med sterke komposisjoner.

Publisert Sist oppdatert

Drongo er et dronerockband fra det glade Sørlandet. Navnet kommer fra en fugl som skriker for å skremme bort andre åtseletere, før det selv tar byttet. Dette er en gruppe vi i musikkredaksjonen har vært spent på siden vi hørte deres første singel «Katten» på høstparten av fjoråret.

Den første låten på albumet er «Katten.» Det starter med lyden av et ukjent antall effektfulle gitarer som spiller et ostinat alene. Det tar nesten fire minutter før resten av bandet entrer scenen for fullt. Etter denne mastodonten av en tretten minutter lang låt kommer «Hester». Den starter også med to gitarer, og denne gangen spiller de en smakfull etterligning av Steve Reich counterpoint for two guitars. Det er en litt mindre rockelåt og er litt kortere, altså åtte minutter.

LES OGSÅ: Godspeed You! Black Emperor - G_d’s Pee AT THE STATE’S END!

Den tredje låten er «Neshorn» som er det du kommer nærmest stoner på plata. På dette tidspunktet er det bare å lene seg tilbake og hengi seg til jammen. Når hele bandet plutselig begynner å synge i kor «Slange med hatt, det ser ut som han er blid, men han er dødelig» vekkes jeg.

Sammen med bandet står vi i en ørken. Indiana Jones forsøker å slå vekk en horde slanger, men denne gangen klarer han det ikke. Jones blir overveldet og han dør, og jeg løper så fort som fy unna slangene. Uten å legge merke til det har låten «Slange» gått over til «Pangolin», som på folkespråket er maursluker. Til slutt kommer «Drongo», på mange måter sammenfatter denne låtene på resten av plata. Tre minutter inn kommer en heseblesende gitarsolo, og det kulminerer i en energifull felles jam.

LES OGSÅ: BROCKHAMPTON - ROADRUNNER: NEW LIGHT, NEW MACHINE

Albumet svinger mellom Jaga jazzist aktige synth jammer, og mer rockete låter som ser mot andre norske jam bands som Electric eye. Musikken baserer seg i større grad på enkle temaer og tekstur enn på melodiske elementer, uten å gjøre musikken utilgjengelig. Ved første lytt låter det improvisert, men ved senere avspillinger får man inntrykket av at det baserer seg på sterke komposisjoner. Strukturmessig er låtene godt satt sammen. Med albumet 1 understreker Drongo at gode fullengdere og instrumentalmusikk fortsatt er viktig i Norge anno 2021.