Glimrende, skarp og velskrevet – men likevel skuffende

Kjersti Annesdatter Skomsvolds I dag jeg, i morgen du er en strålende leseropplevelse, men ikke en enestående roman.

Publisert Sist oppdatert

Kjersti Annesdatter Skomsvold, I dag jeg, i morgen du (roman)
Forlaget Oktober. 145 sider.

«Døden må være en feil, den ødelegger absolutt alt.»

I dag jeg, i morgen du følger den innesluttede Peter Venn gjennom to skjebnesvangre dager der han prøver å forstå livet sitt. Fantasier om fremmede, tanker om døden og morens dominans preger livet hans.

Siden debuten 2009 har Skomsvold vært en av Norges mest interessante forfattere. Etter 11 år er hun ikke en ny stemme lenger – vil hennes sjette roman løfte henne fra ung og lovende til levende legende? Jeg er ikke overbevist, selv om leseropplevelsen er upåklagelig.

Peter Venn, hovedpersonen i I dag jeg, i morgen du, er 45 år gammel. Etter noen forsøk på kontakt med omverdenen har han endt opp i leiligheten under moren. Der sitter han og oversetter bøker, avbrutt av noen ensomme gåturer. Peters far isolerte seg på soverommet da han var liten, og døde etter noen år bak den lukkede døra. Som voksen har Peter en minimal omgangskrets, og snakker knapt med andre enn moren.

Samtalene mellom mor og sønn er vonde. Peter føler seg kuet av moren, som kommenterer og korrigerer alt han gjør. Hele livet har han fantasert om at en eller annen ytre hendelse skal forandre livet hans.

Peters relasjoner begrenser seg til de naboene i oppgangen, og har mer med fantasier å gjøre enn reell omgang. Persongalleriet er dermed minimalt. Peters fremmedgjorte personlighet gjennomsyrer form og fortelling. Det fører til mange morsomme setninger og situasjoner, som ofte er overraskende og tankevekkende. De balanserer hårfint mellom det banale og det megetsigende, på en måte som kanskje ikke hadde fungert uten hovedpersonens naivitet.

De utallige glitrende enkeltsetningene er umiskjennelig Skomsvold. Hun er som alltid skarp, morsom og original. Det hele er også beundringsverdig gjennomarbeidet og velskrevet. Leseropplevelsen er helt strålende, jeg koste meg gjennom hele boka.

Da jeg tenkte tilbake på romanen de neste dagene oppdaget jeg at jeg likevel var skuffet – hvorfor? Svaret er todelt. For det første blir jeg ikke grepet av hovedpersonen eller narrativet. I tillegg sitter jeg igjen med følelsen av å ha lest noe lignende, og bedre, fra Skomsvold tidligere.

Når jeg tenker på Skomsvolds tidligere romaner er det ikke narrativet som stikker seg ut, men språket og betraktningene. Likevel er det stort potensiale i hovedpersonen. Peter Venn er følsom og sjarmerende særegen, men jeg blir ikke investert. Hans forsøk på å finne ut av verden er eksistensielt, men for leseren føles det ikke som om det står så mye på spill, sammenlignet med Skomsvolds tidligere bøker.

Det er ikke fortellingene som gjør Skomsvold til en så god forfatter, det er de skarpe observasjonene av menneskelig avmakt, dissosiasjon, dominans og kommunikasjonssvikt – men igjen tenker jeg at det har Skomsvold gjort vel så bra i andre bøker.

Les også: Utførelsen gjør Dum Naken til en av årets mest interessante debutanter.

Jeg mistenker at Skomsvold blir stående som en av vår tids store forfattere. I dag jeg, i morgen du er en veldig god roman, men Skomsvold har litt igjen før hun vokser ut av sin egen skygge.