Her kan du aldri mer gå naken til badet

Etter flere år med bygging begynner den helt nye bydelen rundt Lilleby å ta form. Tidligere var området preget av grusveier, nedslitte næringsbygg og et knippe trehus. Over den lave bebyggelsen ruvet smelteverket som med sine rustrøde piper skapte assosiasjoner til plateomslaget på Pink Floyds Animals. Men på 2000-tallet ble fabrikkporten stengt for godt, smelteverket ble jevnet med jorden og en ny bydel ble planlagt her. På sikt skal det bli over nye 1100 boliger på Lilleby.

Variasjon er kanskje det første som slår en ved den nye bydelen. Bebyggelsen er tett og lav med en kombinasjon av høyreiste leilighetsbygg på opp mot åtte etasjer og rekkehus på to plan. Høyhusene ligger som kvartals bebyggelse langs gater og rundt sjenerøse gårdsrom. Her har flere ulike arkitekter vært involvert, noe som gjenspeiles i materialbruken. Tegl, tre, puss og fasadeplater. Det er også en mangfoldig fargepalett med bygninger i grønt, blått, gult og hummerrødt, men også litt vel mye grått og hvitt. Variasjonen gjør at området sjeldent blir monotont og at det hele tiden er nye ting å se.

LES OGSÅ: NTNU-student overfalt på åpen gate

Mat og historisk miljø med særpreg

Mangfoldet styrkes også gjennom at deler av den bebyggelsen som opprinnelig preget området er bevart. Finnes barnehjem fra 1907 har blitt spisested. Barnehjemmet er tegnet av jugendarkitekt Gabriel Kielland og ligger inneklemt mellom to leilighetsbygg. Hadde deler av det ene nybygget blitt droppet til fordel for en liten plass, kunne jugendbygningen fungert som et verdig fondmotiv i enden av Ladeveien. I stedet domineres gaten av en lysegul fasade med en overdimensjonert lyskasse fra Coop Extra.

Det som en gang var Bergs maskinhall er elegant transformert til friområde og lokaler for Michelin-restauranten Credo. Det hele får et lekkert industrielt preg ved hjelp av den rustfargete stålkonstruksjonen og det grå betongdekket. Dette er uten tvil Lillebys perle!

Kombinasjonen mellom nytt og gammelt er det som fungerer aller best på Lilleby. Ved å ta i bruk noen av de historiske bygningene i byutviklingen får området en egen identitet og et særpreg. Mange områder uten slike bygninger framstår ofte som kalde og anonyme. Denne kritikken har blitt rettet mot etterkrigstidens drabantbyer, men også mot mange av de boligområdene som bygges i dag.

LES OGSÅ: Storsalen sa ja til Reitan

Bo i en brakkerigg

Kvaliteten på nybyggene er derimot ikke alltid like høy. Bak Credo ligger rekkehus kledd med treverk og plater, noe som må være et eller annet kompromiss mellom kommunen og utbyggeren. Husenes rektangulære form får dem til å minne mer om Moelven-brakker enn rekkehus i en såkalt attraktiv bydel. Her framstår de mer fargerike rekkehusene i Gartner Lunds Hage som en friskere pust.

Like ved ligger Stjørdalsveien, som er hovedgata på Lilleby. Her har flere av leilighetene i første etasje store vinduer som vender rett ut mot gaten. Kanskje arkitekten har lært at det er viktig med mye lys eller at folk flest elsker store flater. Resultatet er at de overdimensjonerte vinduene har blitt dekket til med gardiner og persienner, slik at beboerne kan gå nakne fra soverommet til badet uten å bli underholdning for hele bydelen. Balkongrekkverkene på flere av bygningene er også usedvanlig overdimensjonerte. Med en høyde på rundt 1,5 meter minner de om støyskjermen ved en motorvei. Den lange, rette veistrekningen gjør at noen bilister kjører som om de er med i et Formel 1-løp.

LES OGSÅ: 100 studenter i karantene etter arrangement

Konkurrerer med Sabrura og Subway

Bebyggelsen i Stjørdalsveien kunne med fordel ha hatt lokaler for butikker i første etasje i stedet for leiligheter. Det ville kanskje ha skapt mer liv i gata. Spørsmålet er om lokalene hadde blitt leid ut. Ett av tre butikklokaler i den lange gata står allerede tomt etter at Joker la inn årene. Konkurransen fra mastodontkjøpesenteret City Lade et steinkast unna er merkbar. Heldigvis har Lilleby flere spisesteder, med Credo og Jossa som de største trekkplastrene. Det å innta et måltid i en historisk bygning med et hint av særpreg er for mange mer forlokkende enn en dvask baguette i en anonym shoppinghangar. Det er også lagt planer om et bydelsbibliotek på Lilleby, noe som vil være et løft for området.

Faren er at Lilleby blir en soveby, men med offentlige rom som folk ønsker å ta i bruk kan bydelen bli levende. Flere særegne butikker og spisesteder, samt et bibliotek og kanskje en scene vil kunne gjøre underverker. Ved å skrote fargeløse fasadeplater til fordel for lyse farger og varme materialer som tre og puss, kan området bli estetisk tiltalende. Lilleby er på rett vei.