SLUTT PÅ STREIK: Jorun Garli og Raymond Harper foran bussene. De ble satt ut på veiene kjappere enn de ventet seg.
SLUTT PÅ STREIK: Jorun Garli og Raymond Harper foran bussene. De ble satt ut på veiene kjappere enn de ventet seg.

Det kan bli ny busstreik, sjåførenes kår har forverret seg over tiår

Før spiste bussjåførene lunsj sammen og hadde god tid til sikkerhetskontroll. Nå rekker de ikke å gå på do.

Publisert Sist oppdatert

Det kan bli ny streik. Oppgjøret har vekket stor misnøye blant Trondheims bussjåfører. Åtte kroners økning i timelønn og ingen endring i «delt skift»-ordningen er ikke godt nok.

– Vi ønsket økning i timelønn på 20 kroner, og delte skift ned fra tolv til elleve timer. Fagforbundet oppfordrer oss til å stemme nei til tilbudet, forteller Raymond Harper, bussjåfør i Trondheim.

Han fikk sin første bussrute i 1978. I dag er han 75 år og streiket fram til torsdag 1. oktober for en anstendig lønn og bedre arbeidsvilkår til en av de mest samfunnskritiske yrkesgruppene.

Niels Egil Wanggaard, hovedtillitsvalgt for Buss- og sporveisforeningen (BSF) i Tide buss, bekrefter at avtalen ikke er tilstrekkelig og at de oppfordrer Trondheims bussjåfører til å stemme nei til avtalen.

– Vi krevde egentlig 22 kroner timen med glidning. Vi fikk kun 5,50 kroner og 6,50 med fagbrev. Det er egentlig en hån mot Norges bussjåfører. Jeg kan bekrefte at vi oppfordrer våre bussjåfører til å takke nei til tilbudet de er presentert av partene, sier han.

Les også: Enda en student på Gløshaugen smittet.

Felles lunsj er historie

– Før i tiden lunsjet vi sammen på felles pauserom. I dag er det knapt nok tid til et hei før man sier ha det, forteller Raymond Harper.

– Nå har vi faktisk ikke tid til det aller mest nødvendige, skyter Jorunn Garli inn.

Hun begynte å kjøre buss i 2008, og forteller hvordan hun mener anbudsrundene har forverret hennes arbeidsdag.

Anstendig og levende arbeidsmiljø

Garli mimrer tilbake til de gode gamle dagene.

– Tidligere hadde vi god tid til å ta ut bussen. Det var kantine på Sorgenfri, og pauserommet i Midtbyen hadde vi tid til å bruke, forteller hun.

Han minnes et levende arbeidsmiljø med sports- og fritidsaktiviteter etter arbeidstid. I dag er mye av dette borte, som følge av tøffere arbeidsdager.

– Før hadde vi bridgelag etter arbeidstid og i helger.

Les også: Derfor var Samfundet rødere enn vanlig.

Lønn viktigst

– Det er lønn som er førsteprioritet. Vi ønsker oss opp på industriarbeiderlønn, sier Harper bestemt.

Bussjåførene ønsker seg lønn lik industriarbeiderne. Da snakker vi om 476.000 kroner i året brutto. Harper forteller at de i dag tjener knappe 90% av industrilønnen.

Før bussen kan tas ut, må den sikkerhetsklareres. I likhet med resten av Norges bussjåfører, ønsker de seg bedre tid til dette.

– I dag skal alt av utstyr på og inni bussen sjekkes på tre minutter. Dette tar ca. 15 minutter. Vi jobber derfor 1/4 time gratis hver dag, forteller begge.

Vil ha tid til et toalettbesøk

Å kjøre leddbuss mens det presser på er ikke behagelig, verken for sjåfør eller passasjer.

Passasjerer kan det bli mange av. De nye leddbussene tar opp mot 100 personer på pandemifrie dager. Det har de for så vidt gjort den siste tiden også.

I 2020, i Norge, får ikke bussjåfører tid til å gå på toalettet i løpet av arbeidsdagen.

Les også: Nå kan du bestemme hva fyllinga i Nidelva skal hete.

Studentsjåfører er historie

Etter anbudet i 2011 har det blitt mer helgearbeid. Streikende bussjåfører i Trondheim jobber til vanlig annenhver helg. Harper forteller om en tid der studenter kjørte disse helgerutene. Studentene kjører ikke buss lenger. Ikke rart, ifølge Harper. Svindyre buss-sertifikat og kurskrav er noe av årsaken.

– Det er jo ikke rart at studenter ikke kjører lenger. Et bussførerkort koster nesten hundre tusen kroner.