Kollektivtransport og vegetarmat i Velferdstinget
På tirsdagens møte i Velferdstinget var to av studentvelferdens mest debatterte saker på agendaen.
Som følge av at flere studenter har rettet sterk kritikk mot kollektivprisene til AtB det siste året, jobber Velferdstinget med å oppdatere og samle sin politikk rundt mobilitetstilbudet i Trondheim.
Leder i hovedutvalget for transport Kristian Torve i Trondheim fylkeskommune, erkjente under møtet at studentene har stått på sidelinjen i utviklingen av kollektivtilbudet.
–Vi har mye å snakke om. Studentene må involveres når vi skal reforhandle Byvekstavtalen i høst, og arbeidet med anbudsprosessen opp mot kollektivsystemet i 2029 begynner nå. Neste år vedtar vi hva som skal utredes, forteller Torve.
I den politiske behandlingen av hvordan midlene i Miljøpakken skal brukes, har det blant annet blitt prioritert infrastrukturløft til metrobussene, utvidelse av sone A, samt lik pris på buss og tog.
Busstilbudet i Trondheim vil påvirkes av de store byggeprosjektene som er planlagt de neste årene, og Torve ønsker innspill på hvilke behov studentene har til kollektiv- og mobillitetstilbudet fremover.
Torve understreker at det er viktig å ivareta et bredt reisetilbud og forutsigbare avganger, og at alle nye tiltak vurderes opp mot målet om nullvekst i persontransporten.
– Situasjonen AtB befinner seg i som følge av pandemien gjør at det er mindre rom for satsinger, og selskapet står i fare for å måtte kutte tilbud, opplyser han.
LES OGSÅ: Studentene betaler regningen for ny bussatsing
Urettferdig overfor studentene
Velferdstinget mener det er urettferdig at studentene skal finansiere busstilbudet i regionen. De etterlyser prismodeller og soneinndelinger som minsker insentivet for å snike, for eksempel ved å innføre betalingsløsninger som tar inspirasjon fra elsparkesykkelselskapene.
De understreker også at disse utredningene kan skje i samarbeid med studentene, blant annet gjennom oppgaver som skrives på bestilling, slik at AtB kan prioritere konsulentbruken til kvalitetssjekk og kontroll.
Representant Kristian Nygård Svartås forteller at studentene ikke tåler høyere busspriser nå.
–Studentene taper kjøpekraft i forhold til prisøkningen på billettene, og det er på tide at man ser på pengene AtB bruker på billettkontroll og andre kostnader. Jeg mistenker at AtB kan se økte inntjeninger ved å senke billettprisene.
Velferdstinget stiller spørsmål ved datagrunnlaget i beslutningsprosessene, da mange studenter kjøper voksenbillett heller enn studentbillett som følge av at det stilles ekstra ID-krav under ellers like prisforhold. På denne måten inkluderes studentmassen i den faste Trondheimsbefolkningen, noe de frykter gir en overprioritering av sonetilbudet.
Leder i Velferdstinget, Ellinor B.A. Lindström, understreker at kollektivtransporten og andre mobilitetstilbud har innvirkning på hvordan studentene bosetter seg.
–Det er viktig å kartlegge hvor studentene bor når sonestrukturen skal evalueres, og jeg synes en egen studentsone kunne kledd Trondheim som universitetsby, legger hun til.
LES OGSÅ: Gjengsjefene på Samfundet: – Dette vervet er ikke for alle
Mer fokus på vegetar
Representantene diskuterte også føringer for ambisjonsnivået i grøntsatsningen til Sit Kafe, som et ledd i hvordan Sits nye bærekraftstrategi fra 2021 skal konkretiseres i drift.
Velferdstinget vedtok at Sit skal etterstrebe å ha så bærekraftig mat som mulig på menyen. Hvert kjøtt-tilbud også skal ha alternative vegetar- og vegantilbud tilgjengelig, og disse skal som hovedregel være billigere enn kjøttrettene.
På sikt ønsker Velferdstinget at alle Sit sine serveringssteder skal ha minst 75% vegetariske alternativ, mens Sit Catering skal ha vegetarisk- og vegansk mat som hovedfokus.
Med denne satsingen ønsker Velferdstinget samtidig at Sit skal utrede konsekvensene av endringene, og at det rapporteres om de økonomiske følgene tiltakene får for driften. Velferdstinget understreker at prisnivået vil være en viktig indikator for hvor bærekraftig mattilbudet vil regnes.
Velferdstinget er tydelige på at overdreven bruk av kjøtterstatninger ikke vil løse studentenes forespørsel, og de åpner for at lokal kjøttproduksjon i enkelte tilfeller kan regnes som bærekraftige alternativer. I slike tilfeller mener tinget at det er viktig å differensiere kjøttvalget basert på for eksempel CO2-utslipp.
Representant Arne Kristian Kramprud Hjelt fikk også medhør i et tilleggsforslag om at Sit burde utarbeide grønnsaksretter i form av ferdigpakker som studentene kan ta med seg hjem.
–Sit har mandat og konkurransefortrinn som setter organisasjonen i en gunstig posisjon til å nå ut til studentene med billig og bærekraftig mat, og sånn sett påvirke matvanene i en viktig fase av livet. Grønnsaksrettene kan brukes som et tiltak for å redusere matsvinn, utdyper han.
Selv om det settes en tydelig retning påpeker også representant Theodor Dolash at Sit ikke må miste forbrukeratferd og allergihensyn av syne.
–Vi må ha en rolig utfasing heller enn en drastisk endring. Det er viktig å ha gode informasjonskampanjer og lett tilgjengelige forum for tilbakemeldinger, sier han.
