<strong>Givende arbeid:</strong> (f.v) Linnea Maria Christiansen, Kelly Riedesel og Aaseline Jensen jobber for å spre kunnskap om bærekraftsmålene i Trondheim
Givende arbeid: (f.v) Linnea Maria Christiansen, Kelly Riedesel og Aaseline Jensen jobber for å spre kunnskap om bærekraftsmålene i Trondheim

Bærekraftig studentengasjement

Trondheim ønsker å ta en ledende rolle som bærekraftskommune i Europa. FN-studentene deler bord med politikerne i dette arbeidet.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i mars arrangerte FN-studentene og Ingeniører uten grenser «UN Theme Week» for tredje år på rad. Under banneret «Together for a better tomorrow» tok de opp alt fra psykisk helse og kjønnsforskning til morgendagens arbeidsrettigheter og energiteknologi.

Uka var delt opp i temaområdene «helse», «klima og ren energi», «ulikheter i samfunnet» og «økonomi og industri». Mange studenter tok turen for å lære mer om FNs bærekraftsmål gjennom blant annet kurs, sofaprater, foredrag og filmvisning.

Gjennom uka prøvde arrangørene å understreke at vi best får frem nye innovasjoner ved å ha et mangfoldig arbeidsliv hvor alle har like muligheter. Det grønne skiftet handler om teknologisk utvikling, men også om arbeidsrettigheter, forbruksmønstre og økonomisk omstilling.

Arrangørene påpekte at endringene har store konsekvenser for arbeidsmarkedet og storsamfunnet. Derfor krever omstillingen at vi motvirker sosiale ulikheter, jobber for likestilling, og løfter frem psykisk helse.

LES OGSÅ: Linjeforening på Tunga vant pris for inkludering

Et motiverende arbeid

Linnea Maria Christiansen ble medlem av FN-studentene da hun flyttet til Trondheim i høst. Som prosjektkoordinator har hun hatt ansvaret med å planlegge den tredje dagen av årets temauke, hvor tematikken var sosial ulikhet, utdanning og likestilling.

Christiansen er lærerstudent og hun synes at det er viktig å kunne formidle bærekraftsmålene i skolen.

– Det er motiverende å forsøke å trekke ut essensen av det komplekse arbeidet som skjer i en internasjonal organisasjon som FN, og knytte det opp mot hva vi kan gjøre her i Norge, som studenter og i arbeidslivet, sier hun.

Christiansen forteller at prosjektgruppen hennes hadde mye frihet i hvordan de ville jobbe opp mot de tre bærekraftsmålene.

– Det var mye idémyldring i starten, og det var definitivt lov å gjøre nye ting. Vi så på hva som var blitt gjort før og hvordan responsen hadde vært, før vi til slutt samkjørte med de andre prosjektgruppene og styret.

Hun forteller videre at gruppene ønsket å ha forskjellig opplegg hver dag, men at de måtte se på hva som var gjennomførbart.

– Etter at programmet var fastsatt gjensto det å få tak i paneldeltakere og å fikse konferansier, lokaler og overnatting, forklarer Christiansen.

Vil gjøre verden til et bedre sted

Aaseline Jensen er leder av FN-studentene Trondheim, og forteller at de jobber for å spre kunnskap om FNs arbeid og bærekraftsmålene.

– Vi er en gjeng studenter som møtes på tvers av studiene for å diskutere hvordan verden kan gjøres til et bedre sted. I tillegg til å skape engasjement rundt bærekraftsmålene gjennom foredrag, workshops og debatter, har vi også flere sosiale arrangement som strekker seg fra film- og quizkvelder til buldring eller «paint and sip».

I tillegg til å drive opplysningsarbeid, videreformidler studentene også nyheter fra FN.

– Vi har blant annet hatt infomøte om praksisplassene og karrieremulighetene som ligger i FN-systemet, forteller lederen.

Planleggingen av temauka startet allerede i september, og Jensen hadde blant annet ansvaret med å følge opp de ulike prosjektgruppene. Hun var selv prosjektkoordinator under fjorårets uke som foregikk digitalt.

Selv om årets temauke krevde mer organisatorisk forarbeid er hun godt fornøyd med programmet de fikk satt sammen.

– Årets valg av tematikk var motivert av pandemien vi er inne i, og den grønne omstillingen som ligger foran oss, sier Jensen.

Lederen forteller at FN-studentene har en god balanse mellom samfunnsvitere og realister.

– Det grønne skiftet handler om innovasjon, men det handler også om å forstå hvilken påvirkning nye teknologier vil ha på samfunnet, og hva vi må løse på andre måter. Alle utdanninger har relevante ting å bidra med, noe samarbeidet vårt med organisasjoner som Ingeniører uten grenser og Start NTNU har vist.

Jensen setter pris på at FN-studentene har fått bruke aktører som Studentersamfundet, Kultursenteret Isak og Sintef for å nå ut til så mange som mulig.

LES OGSÅ: «Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil dere aldri høre noe fra»

En by i utvikling

I 2018 fikk Trondheim status som «Smartby». Med tittelen fulgte også finansiering til kommunen, næringslivet og forskningsmiljøene for å utvikle energipositive byområder og smarte energiløsninger. Arbeidet skulle også gi økt innbyggerdeltakelse og innovasjon i kommunens utviklingsarbeid, i tillegg til å fremme inkludering og mangfold.

Bærekraftssenteret ble opprettet for å følge opp de ulike initiativene som lå i byutviklingen, og senteret koordinerer regionens kunnskapsressurser for årene som kommer.

Siden i høst har FN-studentene også knyttet seg opp mot senteret. Kelly Riedesel er ansatt som studentkoordinator og forteller at hun har satt stor pris på samarbeidet så langt.

– Bærekraftsenteret forsøker å knytte sammen ulike sektorer i Trondheim for å bidra til opplæring og veiledning av byens ledere og bedrifter, og for å støtte satsingen kommunen har på bærekraftig omstilling og verdiskapning. Innspill fra studentene er veldig viktig i dette arbeidet.

Senteret har 20 praksisplasser hvor studenter fra 14 forskjellige land bidrar til driften som del av studiene, og flere av studentene var med på å arrangere årets temauke. Riedesel, som kommer fra USA, hadde selv en praksisplass før hun ble koordinator. Studentgruppene har allerede holdt flere arrangementer sammen, forteller hun.

– Vi har blant annet hatt et foredrag om dyrevelferd sammen, og representanter fra FN-studentene deltok i podcasten vår under temadagene.

Studentkoordinatoren forteller at mye av arbeidet som gjøres ved senteret går ut på å oversette bærekraftsmålene til lokale forhold, og å måle kommunens fremgang på områdene som defineres av FN-indikatorene for bærekraftige byer.

– Studentene ved senteret er sentrale i dette dataarbeidet, og funnene de gjør deles videre med et nettverk av kommuner og smartbyer for at lokale og nasjonale beslutningstakere skal kunne gjøre gode avveininger opp mot næringsliv og storsamfunn, forklarer Riedesel.

–Studentene ser ofte andre løsninger

Studentkoordinatoren er glad for at FN-studentene får delta i det strategiske rådet som setter retningen for hva senteret skal jobbe med.

– Studentene ser ofte andre løsninger enn bedriftene. De legger kanskje mer vekt på at bærekraft kan komme nedenfra-og-opp, og at det gjelder å holde seg i forkant når kundene i stadig større grad velger bærekraftig, sier Riedesel.

I 2020 etablerte studentene ved Bærekraftssenteret en egen klinikk hvor de gir innspill til bedrifter som ønsker å bli mer bærekraftige på kortere eller lengre sikt. Noen bedrifter har spesifikke områder de ønsker å jobbe med, mens andre er nysgjerrige på hva studentene kan komme med.

I juni kommer den nasjonale bærekraftkonferansen til Trondheim, og her skal både FN-studentene, BI studentorganisasjon og Bærekraftssenteret være med i planleggingen.

– Vi er heldige som har et tett samarbeid med BI, hvor bærekraft er en sentral del av utdanningsplanen. Konferansen handler om bærekraftig styring og lederskap, og er en unik mulighet for studentene til å påvirke både nasjonale- og internasjonale ledere, sier Riedesel.

Jensen forteller at FN-studentene også planlegger å arrangere et foredrag hvor de ser på klimarapporten fra februar i løpet av våren.

Det bærekraftige arbeidet i Trondheim stopper med andre ord ikke opp med det første.