De glemte studentene

Trondheim er kjent som en av Norges beste studiebyer, og huser over 37 000 studenter. Likevel er det mange trondheimsstudenter som ikke føler seg inkludert i studentmiljøet.

Publisert

Anelill Sandnes Engen går tredjeåret på en bachelorgrad i markedsføringsledelse på Handelshøyskolen BI i Trondheim. Hun trives veldig godt med studiemiljøet på BI, men kjenner likevel på et savn etter å bli mer inkludert i det store studentmiljøet i Trondheim.

– Jeg føler at Studentersamfundet er for de som går på NTNU, så jeg tror jeg hadde hatt et sterkere forhold til det om jeg hadde vært NTNU-student, sier Engen om det store røde huset ved Nidelva.

Engen forteller at det har vært lite snakk om Studentersamfundet på BI, og at det er få av vennene hennes fra studiet som har noe forhold til det. Hun kan heller ikke huske at hun ble introdusert for Samfundet under fadderuka, slik mange studenter fra NTNU blir.

– Jeg har mange venner som går på NTNU, men de har jo sine gjenger der, og jeg har min gjeng her på BI. Jeg har veldig lyst å dra på Samfundet, men jeg føler terskelen er så høy. Jeg vet ikke hva som skjer der eller hvordan jeg kommer meg inn døra, sier Engen og ler.

Selv om BI-studentene sjelden drar på Samfundet, har de andre alternative møtesteder.

– Vi har en egen studentkro her på BI, så det blir på en måte vår samlingsplass. Ellers har jo BIs studentorganisasjon (BISO) en del arrangementer, men det er ofte i leide lokaler som Provincialen og Frimurerlogen, forteller Engen.

Engen opplyser om at studentkroen på campus har vært stengt gjennom hele pandemien og fram til nå, så det har derfor ikke vært noen sosial aktivitet der siden starten av 2020.

LES OGSÅ: Ikke nok rom i Norges største idrettslag

Et mystisk hus

Engen kommer fra Røros og ble introdusert for Studentersamfundet allerede som barn, i bil på vei gjennom Trondheim.

– Jeg har alltid vært ekstremt nysgjerrig på hvordan det ser ut inne på Samfundet, for det er liksom litt mystisk. Men jeg har ikke vært der ennå.

Engen tror noe av grunnen til at BIstudenter ikke føler seg like velkomne på Samfundet som NTNU-studenter, er at det har blitt en stor avstand mellom de som går på BI og de som for eksempel går på Gløshaugen.

– Her ser vi veldig lite til Samfundet på campus, så de kunne godt ha hatt noen stands eller noe i begynnelsen av året. Da er det jo mange som søker en tilknytning til noe og ønsker å engasjere seg. Det er ikke sånn at vi ikke vil engasjere oss på Samfundet, det handler mer om at vi trenger å føle oss mer ønsket og velkomne, sier Engen.

Engen har deltatt på arrangementer under årets UKA, men forteller at hun ellers får opp lite informasjon om andre arrangementer som foregår gjennom året på Samfundet.

– Det kan hende det er jeg som følger med for lite på sosiale medier, men nå har jeg nettopp begynt å følge Samfundet på Instagram. Så nå har jeg lagt inn en liten innsats for å prøve å få med meg litt, forteller Engen.

UTELATT: BI-student Anelill Sandnes Engen tror hun hadde vært mer på Samfundet om hun hadde vært NTNU-student.
UTELATT: BI-student Anelill Sandnes Engen tror hun hadde vært mer på Samfundet om hun hadde vært NTNU-student.

Føler seg glemt

Marie Longva studerer for å bli barnehagelærer med fordypning i musikk, drama og kunst og håndverk. Hun går på Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Longva er en aktiv student, blant annet i skolens linjeforening, Caeca Regina, og som representant i Velferdstinget. Hun forteller at miljøet på DMMH er godt, men at de ikke føler seg som en del av det store studentmiljøet i byen.

– Jeg føler vi blir litt for oss selv. Vi har ikke den samme tilhørigheten som resten av trondheimsstudentene fordi vi ikke studerer ved NTNU. Jeg tror det er mange som ikke vet eller tenker over at det finnes studenter i Trondheim som ikke studerer der, sier Longva.

Barnehagelærerstudenten tror ikke studentene ved NTNU går inn for å stenge ut studenter fra for eksempel BI eller DMMH, men tenker at det fremdeles er et stigma rundt det å gå på en privat utdanningsinstitusjon. Longva tror likevel det største problemet er at studentene som ikke studerer ved NTNU lett kan bli litt glemt.

– Vi blir så små og få at det kan være vanskelig å legge merke til oss. Jeg tror mange ikke er bevisst på at vi eksisterer, og at vi er studenter på lik linje med for eksempel NTNU- og BI-studenter.

Longva tror det må skje noen kulturendringer internt for å gjøre plass til flere studenter som ikke kommer fra NTNU.

– Når det er mange på Samfundet som går på Gløshaugen eller Dragvoll, så er de ofte venner med folk som er i det samme miljøet, og da kan det bli vanskelig å nå ut til andre miljøer. Da favner man kanskje ikke alle, tror Longva.

LES OGSÅ: Kvinnehelse er samfunnshelse

STIGMA: Marie Longva tror at det fremdeles finnes stigma rundt private utdanningsinstitusjoner.
STIGMA: Marie Longva tror at det fremdeles finnes stigma rundt private utdanningsinstitusjoner.

Trenger drahjelp

Longva mener det er viktig at linjeforeningene og studentene ved de ulike utdanningsinstitusjonene utenfor NTNU selv tar initiativ for å bli en større del av studentmiljøet, men tenker også at Studentersamfundet har et ansvar for å inkludere studenter som står utenfor.

– For å få i gang de endringene som trengs for å inkludere studenter ved DMMH, BI og Fotofagskolen, trenger man litt drahjelp. Man trenger å ha noen på innsiden for å komme seg inn. Kanskje man kunne hatt noen arrangementer for studenter som ikke går på NTNU, for å introdusere dem for Samfundet og vise at det er plass for dem også, foreslår Longva.

Longva tror det er viktig at Samfundet gjør seg synlig også utenfor NTNU, for eksempel med stand på campus eller mer utsending av informasjon.

– Samfundet bør være for alle

Julie Rustad, kommunikasjonsansvarlig for Studentersamfundet, svarer i en e-post til Under Dusken at Samfundet har forståelse for problematikken.

– Studentersamfundet har et stort ansvar for å inkludere alle, og Samfundet er opptatt av å ta opp et mangfold av mennesker. Det er da frivillighet fungerer best. Vi har aktiv dialog på tvers av de ulike gjengene på Samfundet for å jobbe med inkludering.

Rustad skriver at det også er viktig å ha et godt samarbeid med linjeforeningene og de ulike campusene.

– Hvert semester står det stands fra Samfundet rundt om på campusene i hele Trondheim, og dette er vi stolte over. Campus Gløshaugen og campus Dragvoll er byens største, så vi er selvsagt helt avhengig av å engasjere disse studentene for å få hjulene til å gå rundt på Samfundet.

Likevel understreker Rustad at det har blitt et større medlemsmangfold de siste årene, og trekker blant annet fram en lovendring fra i vår som gjorde at flere trondheimsstudenter fikk medlemsrett. I mars ble det bestemt at studenter på Fotofagskolen også skulle få mulighet til å bli medlem på Samfundet. Styret skal også, ifølge kommunikasjonssjefen, ha startet opp et samarbeid med BISO, for å involvere flere BI-studenter på Samfundet.

– Vi har inntrykk av at det er et ønske fra begge sider om å komme nærmere, men vi jobber fortsatt med å prøve oss fram på hvordan vi får til dette. Bredde i arrangementer på Samfundet, studentpolitikk som angår alle og enkeltarrangement som vennespleis er nok med på å tilgjengeliggjøre Samfundet for flere av byens studenter. Dette jobber styret aktivt med.

Kommunikasjonssjefen skriver at de har et mål om at alle studenter skal føle seg velkomne og bli med på alt moro som skjer på Studentersamfundet.

LES OGSÅ: Digital dugnad med tofaktorautentisering

INKLUDERINGSANSVAR: Marianne Rø mener Samfundet må bli flinkere på å inkludere alle campuser i Trondheim.
INKLUDERINGSANSVAR: Marianne Rø mener Samfundet må bli flinkere på å inkludere alle campuser i Trondheim.

«Isfronten på Elgeseter»

Samarbeidet Rustad refererer til heter BISO Society, og er et prosjekt for å inkludere og involvere flere BI-studenter i det som skjer på Samfundet. Leder for dette prosjektet, Marianne Rø, håper dette kan skape mer tilstedeværelse og synlighet av Samfundet for BI-studentene.

– BISO Society ble først startet opp for rundt to år siden. Da jobbet både Samfundet og BISO målrettet for å bryte «isfronten på Elgeseter». Dette arbeidet ble dessverre satt litt på vent da koronapandemien kom.

Under korona var det kun medlemmer av Samfundet som kunne benytte seg av Huset, og siden få av BI-studentene var medlemmer, ble det begrenset hva som kunne gjøres fra BISO sin side.

– Nå som ting har åpnet opp igjen kan vi fortsette med de planene vi har satt oss i Society.

Rø håper det gode samarbeidet kan fortsette, men mener også at Samfundet på sin side har et inkluderingsansvar.

– Samfundet bør være flinkere til å inkludere alle campuser i byen. Dette mener jeg kan være blant annet å passe på at alle campuser blir introdusert til Samfundet under fadderuka, og at man tenker over alle campuser under for eksempel blesting og stønting.

Rø avslutter med å forklare hvorfor slike tiltak er viktig:

– Samfundet har lenge blitt sett på som «NTNU sin plass», og studenter på andre campuser føler seg ikke velkomne. Det er viktig å passe på at alle føler seg velkomne uavhengig av hvilken skole de går på. Samfundet ønsker å være studentenes møteplass i byen, men når det kun er NTNUstudenter som er på Samfundet, øker dette terskelen for andre studenter som kanskje ikke har følt seg like velkommen tidligere.