For radikal for mine medstudenter

På norsk har vi to likeverdige skriftspråk og et hav av muligheter. Sjøl har jeg blitt mer og mer glad i det kjipest av de to, nemlig bokmålet. For det trenger ikke være så tørt og livlaust som en ofte ser det, men det var det ingen som lærte meg på skolen.

Radikalt bokmål er kult, og dessuten fullverdig bokmål. Vi sier gjerne at dialektene står sterkt her til lands og liker å tru at vi er språklig bevisste og ikke ser ned på en minister med anna talemål enn du får av å vokse opp på Vestkanten. Da er det på sin plass at vi behandler folks valg innafor et skriftspråk med den samme respekten.

Som korrektursjef for Studentmediene i Trondheim har jeg fått høre folk kalle det radikale bokmålet uakademisk, utenfor normalen og lite seriøst. At jeg innehar dette vervet, er sjølsagt ikke noe jeg skjuler for mine venner. Det gjør at jeg stadig får høre ting som «du bør sjekke rettskrivinga her» eller «når begynte dere å skrive på dialekt?».

LES OGSÅ: Gummi-omsorg i alle størrelser og fasonger

Det er absolutt en heil del skrivefeil på underdusken.no, men det er lov å skrive «Pirum si første plate sia 2018» og verken dialekt eller nynorsk å skrive «jamvel kvite kyr er fine». Du kan gisse hvilken som faktisk er henta fra nettsida vår. Poenget er at dette er akkurat like normert bokmål som «Pirum sin første plate siden 2018» og «til og med hvite kuer er fine».

I 2002 fjerna Stortinget tilnærmingsparagrafen, den som skulle føre bokmål og nynorsk nærere hverandre. I 2005 fulgte ei rettskrivingsreform for bokmålet, der en del nynorsknære former ble fjerna. Det vi står att med etter denne, er likevel stor valgfridom og en haug jamstilte former. Det er altså ikke hovedformer og sideformer, men fridom til å leike og utforske og finne sin stemme innafor et av de fine skriftspråka våre.

LES OGSÅ: God natt, Samfundet

I Under Dusken sin nye språkmal av 2022 står det radikale bokmålet sterkt. Vi vil vise at radikal bokmål er like seriøs og anvendelig som konservativt og moderat bokmål. Det er få ting som får mitt eige nynorskhjerte til å blø mer enn å høre om folk som ikke sjøl fikk velge hvilke nynorskformer de ville bruke på skolen. Men det virker som bokmålsbrukere har enda mindre kunnskap om fridomen som ligger i bokmålet enn i nynorsken.

La oss leike med språket og utforske bokmålet. Da må vi òg lære hvor mye leik det faktisk er rom for. Jeg håper barn på skolen får lære mer om fridomen i skriftspråka enn jeg gjorde, og at flere slik kan finne gleda som ligger i språklig utfoldelse. Og så må voksne vokse opp, bli mindre elitistiske og lære seg å respektere oss radikale.